Internett: Vill vest eller Big Brother?

Publisert i Dagbladet 28. oktober 2010

Dagbladet mener at de 37 opphavsrettsorganisasjonene bak aksjonen Dele, ikke stjele (DIS) er på viddene i sitt forsvar for opphavsretten og opptrer som nyttige idioter for kommersielle aktører. Samtidig nekter Dagbladet selv å peke på farbare veier for å komme seg ned fra viddene til sivilisasjonen igjen.

DIS har sendt et grundig, 11-siders juridisk notat til Kulturdepartementet der de understreker at de "er svært opptatt av at håndhevingen av opphavsretten /.../er godt balansert mot hensynet til personvern, rettssikkerhet og informasjonsfrihet." Som en ramme for denne balansen angir de europeisk rettspraksis slik den utøves blant annet av EMD - den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen.

Dagbladets mediekommentator Jan Omdahl kaller dette "forslag som bringer oss inn i /.../overvåkingssamfunnets rettsvilkårlige mørke," og sjefsredaktør Lars Helle gir ham full støtte. I et intervju med fagbladet Journalisten erklærer han seg som tilhenger av en mer moderne tilnærming til opphavsretten, og mener vi må oppdra samfunnet til å håndtere de digitale mediene uten bruk av straff.

Etter min mening er det Helle som er både umoderne og umoden i denne debatten. Poenget med Dele, ikke stjele er, som navnet sier, at vi har forlatt skyttergravsposisjonene, slik man også har gjort ellers i Europa: "Europeans will not embrace technology they do not trust," heter det i EU-notatet Digital Agenda for Europe. "The digital age is neither "big brother" nor "cyber will west"."

Hvis internett er et fristed "der straff ikke kan brukes", hva slags innhold vil folk dele der da? Havner ikke da mer og mer av innholdet "behind the paywalls" eller sågar på et lukket, betalbart, alternativt nett? Vil man ikke da nettopp måtte bruke både kapital og teknologi til å bygge bolverk i stedet?

Suksessen til teknologikjempene Amazon og Apple bygger i stor grad på at de får med seg innholdsprodusentene fordi systemene deres er relativt sikre. Baksiden av den medaljen er at mindre aktører tvinges til å kanalisere innholdet via de store, som låser både kunder og innholdsskapere inne.

Jo lavere status opphavsretten har, dess sterkere må de teknologiske bolverkene være, dess dyrere blir innholdet for kundene, dess større blir monopolene, og dess mindre fritt blir internett. Hvis Dagbladet ikke skjønner dette, er det de som risikerer å bli nyttige idioter, og da for mye sterkere kommersielle aktører enn de som er samlet i DIS.

Bjarne Buset
informasjonssjef Gyldendal Norsk Forlag
Les mer

Personvernet trenger ikke vike for opphavsretten

Må personvernet vike for opphavsretten, spør Jan Omdahl på dagbladet.no, og hisser til ny runde i fildelingsdebatten. Det enkle svaret fra Dele, ikke stjele er nei, og vi syns ikke Omdahls dramatisering og vranglesing av våre innspill fører debatten framover.

Organisasjonene bak Dele, ikke stjele-aksjonen har altså levert et samlet innspill til Kulturdepartementets revisjon av opphavsretten som får Omdahl til å se rødt og omtale oss som om vi er ute etter å stramme jerngrepet. Men vi er ikke fastlåst til noen konkrete løsninger, og det ligger ingen ting i våre forslag som ikke allerede var foreslått av departementet i høringsmøtet i juni. Et åpent møte som var meget godt annonsert og besøkt, og der det var en overveldende konsensus om det som ble lagt fram.

Vi hørte ingen protester fra Omdahl den gangen, derfor syns vi det er underlig at han nå mener vi foreslår tiltak som vil "bringer oss inn i det Datatilsynets tidligere direktør Georg Apenes har kalt overvåkingssamfunnets rettsvilkårlige mørke». Mens vi eksplisitt sier at vi "er opptatt av at håndhevingen blir effektiv samtidig som den er godt balansert mot hensynet til personvern, rettssikkerhet og informasjonsfrihet."

Vi sier heller ikke at "rettighetshavere som film- og plateselskaper skal gis konsesjonsfri adgang til å overvåke", som Omdahl påstår. Vi sier at vi trenger "en særskilt hjemmel i åndsverkloven som sikrer mulighet for å innsamle og lagre IP-adresser og annen trafikkinformasjon," og det er en ganske vesentlig forskjell. Omdahls motsetning mellom forretningsmodeller og opphavsrett er også kunstig og ufruktbar: Organisasjonenes forsvar for opphavsretten har ingen ting med forsvar av gamle forretningsmodeller å gjøre, verken Spotify eller Wimp vil ha noe livsgrunnlag hvis ikke opphavsretten håndheves.

I stedet for å fortegne standpunktene våre, burde Omdahl gå saklig inn på forslagene og levere konkrete alternativer: Hvordan vil han selv løse disse utfordringene? Vi er som sagt ikke fastlåst i konkrete løsninger, kanskje kan han gi oss tips som gjør at vi kan korrigere kursen i stedet for å spisse til motsetninger på denne måten.

Det vi faktisk ber om i notatet vårt kan grovt forenkles i fire punkter:

1. Det må være mulig å overvåke nettrafikken. En eller annen instans, vi har ikke sagt hvem, må kunne gjøre det for at man i det hele tatt skal få øye på lovbrudd. Enkel parallell fra analogt dagligliv: hvis det er forbudt å følge med på trafikken, kan ingen se at det kjøres for fort.
2. Når det er konstatert betydelig ulovlig aktivitet på en ip-adresse, må det være mulig å få ut identiteten på den som står bak. Vi mener det er mer skånsomt enn om det automatisk skal bli politisak av det. Retten til dette er nylig stadfestet i høyesterett gjennom Max Manus-saken.
3. Vi ber om innføring av en ordning med utsending av varselbrev, såkalt gradert respons, som allerede er innført i de fleste vest-europeiske land og USA. Her ber vi eksplisitt om en mild variant, for eksempel skal man ikke kunne stenge noen ute fra internett.
4.Vi ber om mulighet for at internettselskapene stenger tilgangen til nettsteder som Pirate Bay.

De to første punktene stadfester egentlig bare praksis omtrent slik den er i dag, vi ber bare om at den blir tydeliggjort i loven. De to siste er det viktigste for oss, og disse burde ikke være krenkende for noen, kun en hjelp for folk til å opptre lovlydig.

Alt i alt vil dette etter vår mening gi et regime som er mindre dramatisk og mildere enn de alternativene vi tror må settes opp hvis internett skulle slippes løs som et friområde fullstendig uten samfunnsmessig styrte kjøreregler. Men det kan finnes bedre løsninger, revisjonen av åndsverksloven er langt fra gjennomført, så la oss få Omdahls konkrete alternativ, så kan vi ha en konstruktiv debatt videre.

Bjarne Buset
informasjonssjef Gyldendal Norsk Forlag.


Les mer

E-bokprisene: Hvem tåkelegger?

Jeg er mildt overrasket over reaksjonene fra Jan Omdahl, Eirik Newth og andre på min artikkel om amerikanske e-bokpriser. Ved et par anledninger i det siste har jeg brukt litt tid hos Kindle for å faktasjekke hva slags priser de faktisk opererer med hvis man prøver å trenge bak den magiske 9,99 dollar-prisen for en bestselger som har listepris 27 dollar på papir. For det må jo være denne sammenligningen som ligger bak den utbredet påstanden om at e-bøkene bør kunne koste ned mot 1/3 av p-bøkene?

Så foretar jeg altså en del stikkprøver bak utstillingsvinduet der Kindle viser fram de billige bestselgerne sine, og finner noen kategorier av bøker (fagbøkene) der prisen ser ut til å ligge mellom 5 og 30 % under papirbok, mens den for svært mange andre titler (almen backlist) er nesten identisk for e-bok og papirbok. Jeg har ikke foregitt å levere noen totalstatistikk over amerikanske e-bokpriser, kun peke på at jeg i første omgang er overrasket over hvor høye de er sammenlignet med papirbokprisen. (Det er jo denne sammenligningen som er interessant, det kan ikke være noen nyhet at amerikanske bøker i seg selv er billigere enn norske?) På grunn av disse enkle framleggelsene av fakta beskyldes jeg så for å tåkelegge debatten?


En viktig bakvegg for debatten i disse dager har vært Gyldendals kalkyle som antyder at en e-bok bør kunne koste 25 % mindre enn en p-bok. Svaret på det fra mange har vært at det er altfor liten forskjell, den skal kunne havne ned i 50 % og gjerne langt under. Det var i denne settingen jeg bestemte meg for å sjekke hvordan dette i realiteten ser ut i verdens største e-bokhandel, Amazon.

Det første jeg fant var altså at almen backlist ser ut til å koste ikke 50 % mindre, og heller ikke 25 % mindre, men like mye som papirbøkene. I neste omgang ramlet jeg litt tilfeldig inn på fagbøkene, fordi jeg hadde behov for å kjøpe et par bøker av Robert Picard og lese meg opp på hans teorier om media. Da fant jeg ut at boka hans om Media Product Portfolios koster 74 dollar som e-bok (mot 110 på papir), mens boka om Media Firms koster 69,96 (mot 75,51), altså henholdsvis 32 og 7,5 % mindre enn papirbok.

Prisene på fagbøker ser ut til å være gjennomgående høyere enn skjønn og allmen, men til gjengjeld ser det ut som e-bøkene på dette feltet faktisk koster mindre enn tilsvarende bok i papir. Men fortsatt langt fra 50 % mindre. Mine to stikkprøver på Picard ligger altså 32 og 7,5 % under. Boka om nuclear materials til 6.433 som jeg brukte som spøkefullt eksempel på en dyr bok, koster visstnok 8.000 i papirformat, i så fall er altså den 20 % billigere.

Alt i alt ser jeg få tegn på at e-bokprisene sammenlignet med tilsvarende p-bok ligger veldig langt under, bortsett altså fra de nyeste bestselgerne som det i øyeblikket drives intens priskrig om. Til og med for en god del av bøkene som ligger gratis på www.gutenberg.com, i både Kindle-format, epub og hva du måtte ønske, tar Amazon 2 dollar.

"Den norske e-boka blir ikke like billig som den amerikanske," sier Omdahl, og demonstrerer at han i hvert fall har innsett det. Likevel fortsetter han med å si at "Eirik Newth og Tom Egeland har åpenbart rett i at norske e-bøker bør bli vesentlig rimeligere enn papirboka. Da må også de norske forlagene være tjent med et mer fruktbart utgangspunkt enn Amazons prisliste snudd på hodet."

Men her mener jeg vitterlig det er Omdahl som tåkelegger. Norske forlag (i hvert fall Gyldendal) har jo nettopp sagt at vi mener e-bøkene bør kunne koste 25 % mindre. Og så har jeg bare konstatert i forlengelsen av det, at det gjør de ikke i verdens største e-bokmarked USA, så hvorfor skulle vi tro at de relativt sett kan være så mye billigere hos oss?

Bjarne Buset


Les mer

Sa noen billige e-bøker?

(Publisert i DN 8.10.2010)

Hvor stammer den hardnakkede myten fra om at amerikanske e-bøker er så billige? Den dyreste e-boka hos Kindle koster 6.433 dollar, og det ligger mer enn 5.000 bøker der som koster over 150 dollar.

Amerikanske e-bøker er billige sies det, og de norske kommer til å bli svindyre. I realiteten er prisbildet hos Kindle svært variert. To grupper av bøker bidrar til inntrykket av billig: Det er for det første gratisbøkene, som er digitalisert av det idealistiske Gutenbergprosjektet, og som Kindle gjerne tar 2 dollar for, selv om de altså ligger gratis på www.gutenberg.org. For det andre er det øyeblikkets bestselgere, som prisdumpes til 9,99 dollar og brukes som ren lokkevare for å få folk inn i butikken.


Når inntrykket av billig har festet seg så grundig, er det antakelig fordi Kindle-forsiden som standard er sortert på "bestselgere", og da havner naturlig nok de billigste bøkene først. De eneste nye titlene som ligger på ti på topp-listen i øyeblikket, er de tre Stieg Larsson-romanene, som koster rundt 10 dollar hver. Ut over det gir de bort Alice i Eventyrland gratis, mens Sherlock Holmes, Jane Austen, Dracula og tre andre alle er "gutenberg-titler" som de tar 2 dollar for.

Beveger man seg litt lenger inn i butikken, for eksempel ved å klikke på knappen "sort by" og velge "price high to low", vil man derimot finne ganske andre priser. Blant 471.798 titler koster altså den dyreste godt over 6.000 dollar, og når man har bladd seg fram til bok nummer 4.800 (søket indekserer ikke lenger), kommer man til tittelen Multiple Pregnancy: Epidemiology, Gestation & Perinatal Outcome, - som fortsatt koster 145.96 dollar, eller etter dagens kronekurs 870 blanke, norske kroner.

Indekserer man andre veien, altså billigst til dyrest, er bok nr 4.800 fortsatt en gratisbok, The Poetical Works of Oliver Wendell Holmes Volume 10: Before the Curfew by Oliver Wendell Holmes, 0,00 dollar. Mens bok nr 4.798, An Old Maid av Honoré de Balzac, tar de 2 dollar for, med andre ord: hvis det er en forfatter du overhodet har hørt om, tar vi 2 dollar.

Så er kanskje ikke e-bokverdenen så magisk annerledes enn papirbokverdenen som mange vil ha det til? Her fins alt fra loppemarked via billigkrok til dyre praktverk, og prisingen handler om målgrupper, og kjøpssituasjoner her som i det analoge. Bestselgerne brukes som lokkevare, mens business & investing ikke overraskende er blant de som ligger høyest i pris. Hva slags målgruppe som blar opp 6.000 dollar for en bok er ikke godt å si, men når tittelen er "Selected Nuclear Materials and Engineering Systems" kan man jo spørre seg om det er samme yrkesgruppe som George Clooney hører til i The Amercian.

Bjarne Buset
informasjonssjef Gyldendal Norsk Forlag
Les mer

Seks myter om e-bøkene

(Publisert i Aftenposten 7.10.2010, illustrasjon: amerikansk e-bokstatistikk fra International Digital Publishing Forum)

Statsbudsjettet for 2011 er lagt fram. Bokbransjen får ikke det momsfritaket for e-bøker som de ønsket seg, og må lansere med momsen som digitalt handicap. Noen mener det er like greit, for det er så billig å lage e-bøker at det uansett må bli lønnsomt å publisere dem. Dét er kun én av de mange mytene og misforståelsene som debatten om e-bøkene bygger på. La oss se nærmere på noen av dem.

1. Det er ikke veldig mye billigere å produsere en e-bok enn en p-bok
Den første regnefeilen er å tro at det er trykkingen som står for størstedelen av kostnadene på en papirbok. Royalty, redaksjon og markedsføring koster vel så mye, og grovt sett regner vi ikke med at det kan spares mer enn 25 %. Den andre regnefeilen er å tro at hele e-bokomsetningen kommer på toppen av papirboksalget. All erfaring tilsier at en solgt e-bok betyr tapt salg av den samme boka i trykt format. La oss kalle det e-bokas Catch 22: Hvis papirbokomsetningen holder seg stabil, kan e-bøkene selges svært billig. Men hvis e-bøkene selges svært billig, vil papirbøkene forsvinne.

2. Amerikanske e-bøker er ikke spesielt billige, og de norske blir ikke dyre
Engelskspråklige bøker har alltid vært billigere enn norskspråklige, ganske enkelt fordi de kan selges i svært mye høyere antall. Når de hotteste amerikanske e-boktitlene selges for en tredjedel av listepris for papirutgaven, skyldes det en forbigående blodig priskrig. Straks bøkene kommer i paperback, er e-bøkene like dyre som papirbøkene. I norske priser med momspåslag vil de koste ca 80 kroner. Det er faktisk ikke mye under hva en norsk e-bok kommer til å koste, når den utgis samtidig med eller i stedet for en trykt pocketutgave.

3. Omfanget av e-boksalget i USA er betydelig mindre enn ryktene sier
Gjennom en snedig PR-strategi har Amazon fått mange til å tro at det selges flere e-bøker enn p-bøker i USA. Allerede ved juletider i fjor meldte de at de solgte flere e-bøker, men kun av det utvalget bøker hvor de hadde e-bokfiler. Etter Apples iPad-lansering meldte de så i juni at nå solgte de hele 143 e-bøker for hver 100 innbundne. Få la merke til at nå var plutselig paperbackene ute av regnestykket, og slik spredte ryktet seg. I virkeligheten utgjør omsetningen av e-bøker i USA maksimalt et sted mellom 5 og 10 % av markedet, og overraskende nok har omsetningen gått ned fra første til andre kvartal i år.

4.Ingen planlegger å subsidiere papirbokhandelen
Mange spør hvorfor bokhandelen fortsatt skal ta så mye som 30-40 % av bokkrona. Nei, det er ingen som har tenkt å subsidiere dem for å redde de fysiske bokhandlene, men også e-bøker må selges og distribueres profesjonelt. I USA er omsetningen størst gjennom Apple og Amazon (verdens største bokhandler), som for tiden tar seg betalt med 30 % av omsetningen. Det er ingen som har sagt at ikke Elkjøp eller Ellos skal få selge norske e-bøker, men hvorfor skulle vi tro at de vil greie det billigere en verdens største teknologiselskaper, som har et 100 ganger større marked?

5. Det er verken smart eller nødvendig å droppe kopisperrene.
Lær av musikkindustrien og dropp kopisperrene, sier mange. Men skal vi ha med et flertall av forfatterne, må vi kunne gi en rimelig garanti mot piratkopiering. Kindle har løst dette så elegant at ingen snakker om det lenger, til tross for at bøkene er kopisperret og kunden i tillegg låst til deres proprietære løsning.

6. De norske forlagene bremser ikke, de gasser
Den norske bokbransjen har valgt å vente med lanseringen av e-bøker til vi har en løsning som er god nok. Det vil si minst tre ting:
• e-bokprisen må være akseptabel for kunden samtidig som den gir inntekter til forfatterne
• forfatterne må være rimelig sikret mot piratkopiering
• e-bøkene må kunne leses på alle apparater, og løsningen må være enkel å betjene
I øyeblikket investeres det ekstra for å skape et slikt "Kindle-egg". Det er verken enkelt eller billig i konkurranse med internasjonale teknologigiganter som gjør hva de kan for å stenge konkurrenter ute.

Bjarne Buset
informasjonssjef Gyldendal Norsk Forlag
Les mer