Må personvernet vike for opphavsretten, spør Jan Omdahl på dagbladet.no, og hisser til ny runde i fildelingsdebatten. Det enkle svaret fra Dele, ikke stjele er nei, og vi syns ikke Omdahls dramatisering og vranglesing av våre innspill fører debatten framover.Organisasjonene bak Dele, ikke stjele-aksjonen har altså levert et samlet innspill til Kulturdepartementets revisjon av opphavsretten som får Omdahl til å se rødt og omtale oss som om vi er ute etter å stramme jerngrepet. Men vi er ikke fastlåst til noen konkrete løsninger, og det ligger ingen ting i våre forslag som ikke allerede var foreslått av departementet i høringsmøtet i juni. Et åpent møte som var meget godt annonsert og besøkt, og der det var en overveldende konsensus om det som ble lagt fram.
Vi hørte ingen protester fra Omdahl den gangen, derfor syns vi det er underlig at han nå mener vi foreslår tiltak som vil "bringer oss inn i det Datatilsynets tidligere direktør Georg Apenes har kalt overvåkingssamfunnets rettsvilkårlige mørke». Mens vi eksplisitt sier at vi "er opptatt av at håndhevingen blir effektiv samtidig som den er godt balansert mot hensynet til personvern, rettssikkerhet og informasjonsfrihet."
Vi sier heller ikke at "rettighetshavere som film- og plateselskaper skal gis konsesjonsfri adgang til å overvåke", som Omdahl påstår. Vi sier at vi trenger "en særskilt hjemmel i åndsverkloven som sikrer mulighet for å innsamle og lagre IP-adresser og annen trafikkinformasjon," og det er en ganske vesentlig forskjell. Omdahls motsetning mellom forretningsmodeller og opphavsrett er også kunstig og ufruktbar: Organisasjonenes forsvar for opphavsretten har ingen ting med forsvar av gamle forretningsmodeller å gjøre, verken Spotify eller Wimp vil ha noe livsgrunnlag hvis ikke opphavsretten håndheves.
I stedet for å fortegne standpunktene våre, burde Omdahl gå saklig inn på forslagene og levere konkrete alternativer: Hvordan vil han selv løse disse utfordringene? Vi er som sagt ikke fastlåst i konkrete løsninger, kanskje kan han gi oss tips som gjør at vi kan korrigere kursen i stedet for å spisse til motsetninger på denne måten.
Det vi faktisk ber om i notatet vårt kan grovt forenkles i fire punkter:
1. Det må være mulig å overvåke nettrafikken. En eller annen instans, vi har ikke sagt hvem, må kunne gjøre det for at man i det hele tatt skal få øye på lovbrudd. Enkel parallell fra analogt dagligliv: hvis det er forbudt å følge med på trafikken, kan ingen se at det kjøres for fort.
2. Når det er konstatert betydelig ulovlig aktivitet på en ip-adresse, må det være mulig å få ut identiteten på den som står bak. Vi mener det er mer skånsomt enn om det automatisk skal bli politisak av det. Retten til dette er nylig stadfestet i høyesterett gjennom Max Manus-saken.
3. Vi ber om innføring av en ordning med utsending av varselbrev, såkalt gradert respons, som allerede er innført i de fleste vest-europeiske land og USA. Her ber vi eksplisitt om en mild variant, for eksempel skal man ikke kunne stenge noen ute fra internett.
4.Vi ber om mulighet for at internettselskapene stenger tilgangen til nettsteder som Pirate Bay.
De to første punktene stadfester egentlig bare praksis omtrent slik den er i dag, vi ber bare om at den blir tydeliggjort i loven. De to siste er det viktigste for oss, og disse burde ikke være krenkende for noen, kun en hjelp for folk til å opptre lovlydig.
Alt i alt vil dette etter vår mening gi et regime som er mindre dramatisk og mildere enn de alternativene vi tror må settes opp hvis internett skulle slippes løs som et friområde fullstendig uten samfunnsmessig styrte kjøreregler. Men det kan finnes bedre løsninger, revisjonen av åndsverksloven er langt fra gjennomført, så la oss få Omdahls konkrete alternativ, så kan vi ha en konstruktiv debatt videre.
Bjarne Buset
informasjonssjef Gyldendal Norsk Forlag.
8 kommentarer:
Jeg lurer på om Gyldendal og Dele-ikke stjele kampanjen faktisk tror at de, ved å eliminere all fildeling, kan omsette ulovlig delte åndsverk til faktiske kjøp og tilhørende inntekter?
For meg fremstår det fantastisk naivt å tro at ved å eliminere fildeling vil man kunne tjene mer penger fordi man forhindrer tyverier.
La oss stadfeste et par ting:
1. Det stjeles ingen verdens ting. Det er abstrakte bits lagret på en harddisk. Ingen ting har blitt borte. Ved at jeg kopierer filer fra en CD er det ikke færre CDer i butikken å tjene penger på. Det lages en identisk kopi. Man kan godt diskutere konsekvensene av kopieringen, men at det er noe som urettmessig tas fra noen og nå er i hendene til noen andre er feilaktig bruk av begreper.
2. Det som kopieres er ikke livsnødvendigheter. Det som kopieres er film, musikk, ebøker osv. Jeg kan fint leve uten. Faktisk er mesteparten ren luksus.
Hvis vi kan være enige om dette må følgelig konklusjonen være at: å forhindre at noen kopierer en fil VIL IKKE UNDER NOEN OMSTENDIGHETER konsekvent føre til at personen umiddelbart går ut å kjøper varen i stedet for. Det er en logisk brist her som er så åpenbar at det er pinlig å lese oppropet til Dele-ikke stjele. La oss ta punktene igjen:
1. Jeg kan få tak i produktet på annen måte. Jeg kan streame lovlig fra nettet. Jeg kan låne fra en kompis. Jeg kan låne på biblioteket. Poenget er at det er uansett andre alternativer. Mange også elektroniske.
2. Får jeg ikke tak i luksus produktet på en enkel måte over internett tar jeg ingen varig skade av det. Hvis jeg ikke finner filen på fildelingsnettverk, er det faktisk godt mulig jeg blåser i hele greia.
Så hvorfor sloss Dele-ikke stjele denne kampen? Hva kan motivere? Det finnes mange studier på hvorvidt fildeling kan likestilles med tapte inntekter. De fleste konkluderer med at det ikke lar seg gjøre. Hva står igjen?
Siden det tillates å lage småteite analogier, hva om norges bakere gikk sammen for å stoppe delingen av kakeoppskrifter. Tross alt, hver gang noen kan kopiere en kakeoppskrift øker faren for at de lager kaken selv og bakerne taper inntekter. Tror du folk ville:
a) Renne ned bakeriene og kjøpe sjokoladekaker
eller
b) La være å bake kaker?
Den primære kampen åndsverksprodusentene bør føre er hvordan tilpasse seg et digitalt samfunn og IKKE hvordan det digitale samfunnet bør tilpasses dem. Når dere i tillegg ønsker å trampe på mine rettigheter gjennom lovverksendringer blir jeg provosert. -kanskje såpass at jeg laster ned en ebok ulovlig, som jeg ikke akter å lese en gang.
Regstrerer at jeg blir beskyldt for å «hisse», «vranglese», «dramatisere», «se rødt» og «fortegne» i min kommentar. Prøver meg likevel med en kort replikk:
1. Nøkkelpunktet her er punkt 1) i oppsummeringen av innholdet i notatet, der Buset skriver at «Det må være mulig å overvåke nettrafikken». Må det det? Det er ingen selvfølge at nordmenns nettbruk skal være under overvåking. Tvert imot burde retten til fri og anonym ferdsel på internett være en elementær borgerrettighet i et fritt og åpent demokrati. Jeg har tillatt meg å påpeke at det ikke er ukontroversielt at de fleste av landets store interesseorganisasjoner for kunstnere og åndsarbeidere står bak et forslag om lovfesting av slik overvåking. At notatet nevner at de foreslåtte tiltakene må avveies mot personvernhensyn, viser jo at utfordringene finnes. Det er derfor det er nødvendig å diskutere om, og eventuelt i hvilken grad, man skal akseptere inngrep som utfordrer personvernet i jakten på fildelere. Her er det som kjent delte meninger om det meste, fra fildelingens reelle skadevirkninger, via muligheten til å påvirke flyten av opphavsrettsbeskyttet materiale og den samlede utviklingen i det digitaliserte musikkmarkedet gjennom overvåking og sanksjoner, til skadevirkningene slike tiltak kan ha på rettstaten og det frie, åpne nettet.
2. Jeg ser det ikke som min eller Dagbladets oppgave i denne sammenheng å komme med alternative lovforslag, men å kritisk drøfte både innspill som kommer i prosessen, og de overordnede rammebetingelsene for regjeringens arbeid med en modernisering av åndsverkslovgivningen. I forhold til det siste har jeg for eksempel 5. februar i år pekt på at sammensetningen av og mandatet for regjeringens referansegruppe om ulovlig fildeling ikke er egnet til å gi en så bred og kvalifisert debatt som ønskelig:
http://www.dagbladet.no/2010/02/05/kultur/tekno/data_og_teknologi/10263289/
@Anonym: Med andre ord du ser ikke behov for noen opphavsrett. Mens jeg tenker motsatt. For å bli i den "småteite" analogien, jeg liker sånne, så vil jeg verken forby folk å bake egne brød, dele oppskrifter eller også dele sine brød med andre. Men hvis noen ønsker å perfeksjonere seg og lage verdens beste brød for å prøve å leve av det, bør de ha anlending til det uten at jeg har rett til å forsyne meg gratis. Overført til den bransjen jeg kjenner best, nemlig bok, betyr dette: Alle kan selvsagt skrive for eksempel krimromener og dele gratis med hverandre om de vil, og det kommer til å bli gjort i stadig større skala. Men hvis noen vil perfeksjonere dette som et yrke, bruke all sin kreativitet og tid og forsøke å skrive ekstremt gode krimromaner, så trenger de å kunne tjene penger på det, ellers vil de jo måtte ta seg en annen jobb. Og hvis den siste krimmen til Jo Nesbø til enhver tid ligger gratis på et fildelingsnettsted, hvem kommer da til å gidde å betale for den?
@Jan Omdahl:
1. Ja, dette er jo mye mer nyansert. Avgrensingen er kilen men slett ikke umulig. Og jeg tror dessverre ikke noe område av samfunnet kan være fullstendig fritt for kjøreregler. "Fri og anonym ferdsel på internett" forutsetter eventuelt at ingen slik ferdsel er skadelig. Jeg mener altså at den ulovlige fildelingen som foregår er skadelig for samfunnet og at vi derfor må finne en eller annen løsning på det.
2. Her syns jeg du gjemmer deg bak din rolle som kritiker. Du er kommentator og målbærer av Dagbladets stemme i offentligheten, og med den framstillingen du ga av saken i første runde her, bidrar du til legitimeringen av ulovlig fildeling og undergraving av både respekten og forståelsen av opphavsretten. Det er bare å se på strømmen av heiarop, så ser man jo effekten av kommunikasjonen.
Joda jeg er absolutt for en sterk åndsverkslov. Men jeg tror ikke på at det er det prinsipielle rundt loven man vil stadfeste i disse kampanjene. Det er snakk om å "få tilbake penga!". Det oppnår man ikke ved å innføre drakoniske lover. Jeg tror det ligger et mye større potensiale ved å modernisere forretningsmodeller og tenke fremover.
Hvorfor er punktene over feil?
1. "Det må være mulig å overvåke nettrafikken."
Hvem skal gis anledning til å overvåke trafikken og hvilken trafikk skal overvåkes? Er det ok at en tredjepart leser din epost eller sjekker hvilke nettsider du besøker? Hva med de tilfeller hvor kommunikasjonen er kryptert eller på andre måter umulig å analysere? Er det en ting fildelerene er gode på er det å omgå sperrer. Overvåkes trafikken vil fildelerene finne omveier. Overvåkningen vil alltid ligger i etterkant.
2. Mulighet til "å få ut identiteten på den som står bak."
Har man ikke det allerede? Og for hvilken part er det "mer skånsomt" hvis vi omgår det tradisjonelle rettsvesenet?
3. "utsending av varselbrev".
En ordning som er sterkt omdiskutert. Først for noen uker siden startet en amerikansk ISP med ordningen (så vidt jeg vet). Her innfører man en prikkordning med konsekvenser nok en gang uten etterforskning og dom. Hvis man først hadde troverdige bevis for lovbrudd hvorfor skulle man være så snill og la den dømte få 2 sjanser til?
4. "Stenging av nettsteder".
Hvem skal bestemme hva som kvalifiserer til stenging? Du vet sikkert at Pirate Bay ikke tilgjengeliggjør filene fysisk men bare formidler delingen mellom fildelerene. Hva skjer hvis noen hacker bloggen din, legger ut en MP3 fil og bloggen sperres? Har du klagerett? Vil man kunne stenge nettsteder som wiki-leaks? Hvor går grensen og hvorfor skal jeg finne meg i at plateselskapene skal bestemme hva som skal sensureres og hva som er ok?
Med andre ord, det er et minefelt av problemstillinger dere ønsker å masjere ut i. Hvorfor ikke bruke all den energien på å finne ut nye måter å få solgt og distribuert produktene deres? Innovasjon over grådighet!
@anonym: Det er nok ikke mange av oss som tror vi kan "få tilbake penga", det er mer snakk om å tette et hull i diket så ikke hele demningen brister. Dette handler ikke om grådighet, men om å bevare en juridisk ordning - opphavsretten - som gjør det mulig for folk å leve av å skape kunnskaps-, kultur- og kunstprodukter. Selvsagt skal vi finne nye måter å selge og distribuere produktene på, det gjør vi da også hele tiden. Men det hjelper jo ingen ting med verken gamle eller nye forretningsmodeller, hvis det ikke fins lover og regler som hindrer folk i å forsyne seg uten å betale?
Responsen på min kommentar er nok ikke en effekt av den. Folk klarer helt fint å tenke selv om disse tingene. Snarere viser nok responsen hvor i utakt rettighetshaverne er med et ganske bredt lag i opinionen. Det er rett og slett slik at mange lesere deler min oppfatning av at elementære rettsstatsprisnipper aldri skal vike, heller ikke for opphavsretten.
Mitt svar når det gjelder dette med avgrensning er dermed ganske enkelt; ingen systematisk nettovervåking av presumptivt uskyldige borgere er akseptabel i en åpen, demokratisk rettsstat.
Å si at fri og anonym ferdsel på nettet bare er mulig hvis ingen ferdsel på nettet er skadelig, er uttrykk for en holdning jeg mener bærer galt av sted. For å ta din bilisme-parallell: En situasjon der alle bilister ble kontinuerlig overåket slik at man kunne ta fartssyndere og andre overtredere, ville neppe falle i særlig god jord i befolkningen.
@Jan Omdahl: Hva folk flest tenker, er vanskelig å si. Men hvis du tror at de uttaler seg offentlig i en debatt som denne uten hensyn til hvilke holdninger som signaliseres fra Dagbladets fremste medie-kommentator, så tror jeg du undervurderer din egen, priviligerte maktposisjon i offentligheten. Hvis du hadde inntatt det motsatte standpunktet her, og støttet Dele, ikke stjele i deres kamp for et sivilisert internett, hvor mange kommentarer tror du da du ville fått, med hvilken valør?
@Bjarne Buset: Internett er sivilisert, med alle sivilisasjonens feil og mangler. Om Dele, ikke stjele-kampanjen hadde hatt det som utgangspunkt, ville det nok vært enklere å vinne deler av opinionen også. At nettsentriske, liberale prinisppstandpunkter vinner gjenklang hos mine lesere, er ikke noe jeg kan se på som et problem.
Legg inn en kommentar