SVs nye bokpolitikk?

(Publisert i DN 29.9.2010)

Gjennom de siste månedenes diskusjoner med Roger Schjerva og andre SV-ere er jeg blitt stadig mer overrasket over hvor sterkt og ubekymret de avviser et mulig momsfritak for norske e-bøker. Hvis det går som de fleste kommentatorer spår i øyeblikket, vil papirbøkene forsvinne i løpet av få år, og dermed vil SV ha momsbelagt norsk litteratur over natta og satt strek over en 40 år gammel, svært vellykket litteraturpolitikk.

I DN mandag 27. september gjentar Schjerva sine argumenter enda en gang, og det går langsomt opp for meg at det antakelig ikke er e-bøkene vi snakker om i det hele tatt, de brukes bare som en brekkstang mot bokfeltet som helhet: Det kan se ut som det faktisk er SVs plan å legge moms på alle bøker, for i neste omgang å innføre en "ny og målrettet litteraturstøtte".

Til nå har det vært bred, nasjonal konsensus om at vi har et system for litteraturstøtte her i landet som fungerer meget godt. Vi ligger på verdenstoppen i boklesing, bredden i litteraturutgivelsen er stor og kvaliteten misunnelsesverdig, det kommer delegasjoner fra alle verdenshjørner for å studere oss. Dette vil SV nå tydeligvis endre og erstatte med - hva da?

Problemet med det generelle momsfritaket er ifølge Schjerva at det gir mer støtte til bestselgerne enn til de smale titlene. Han vil i stedet innføre en flat støtte til alle titler. Men hva blir konsekvensen av det? For det første er det et stort spørsmål hvor mye av de ekstra momspengene han slik vil skaffe statskassa som faktisk vil bli tilbakeført til litteraturen. Mye viktigere er imidlertid at det vil føre til økte priser på de titlene som folk flest ønsker å lese, og dermed sannsynligvis til mindre lesning i de samme gruppene.

I DN 28. september er Schjerva ute igjen, om bokhandel denne gangen. På spørsmål om det kan være aktuelt å bidra med støtte for å opprettholde et nett av bokhandlere, svarer han et kort "nei, dette er opp til forbrukerne." Mens Schjerva slik argumenterer høylytt for å snu opp ned på to helt sentrale elementer i en vellykket, nasjonal litteraturpolitikk, uten at han presenterer klare alternativer, er det taust fra SVs kulturpolitikere.

Er dette virkelig omforent SV-politikk?

Bjarne Buset
informasjonssjef Gyldendal Norsk Forlag
Les mer

Hvem skal selge e-bøker, og hvor dyrt blir det?

Av Fredrik Nissen, publisert i DN 23.9.2010

At norske journalister og folk flest ikke helt har grep om økonomien for e-bokutgivelser er ikke overraskende. Mer bekymringsfullt er at presumptivt oppegående bransjefolk som Samlaget-sjef Tove Lie og forfatter Torgrim Eggen åpenbart også har skjønt lite. Begge besværer seg (Lie i DN , Eggen i Dagsavisen) over at bokhandelen skal ha 30 % av e-bokkrona for å selge e-bøker. Det finner de helt urimelig.

For det første: Bokhandelen er bare en av mange forhandlere som antagelig vil selge e-bøker gjennom sine nettsteder. Trykte bøker kan selges av alle tenkelige forhandlerledd: Bokhandel, kiosker, Smart-club, bokklubber, rene nettbutikker osv. Slik vi det også være for e-bøker. I prinsippet kan alle som er i stand til å etablere en netthandel selge e-bøker. Antagelig vil det bli en vesentlig større floa av forhandlere av e-bøker enn hva som er tilfelle for trykte bøker, fordi man jo ikke er avhengig av et fysisk utsalgssted. Terskelen for etablering blir vesentlig lavere. En annen ting er at bokhandlerne antagelig har et konkurransefortrinn når det gjelder å etablere profesjonell netthandel med e-bøker. Det kan jo være det ikke er helt tilfeldig at Amazon også er verdens største nettbokhandel for trykte bøker.

Og hva skal så forhandlerleddet ha for jobben – enten det nå blir en tradisjonell bokhandel eller en nyetablert netthandel uten røtter i bokbransjen som vil være forhandlerledd? Tove Lie synes 30 % er for mye. Fint, da synes jeg hun bør gi mindre. Hva som skal gis til forhandlerleddet må jo, som for trykte bøker bli resultatet av forhandlinger mellom hvert enkelt forlag og de ulike forhandlere. Tove Lie bestemmer sjøl. Og – siden paranoia er utbredt i bokbransjen – her vil hun kunne forhandle med et vell av forhandlere som ikke er i nærheten av å være eid av de store forlagene.

Hvor stammer så de 30 prosentene fra som så mange nå besværer seg over? Antagelig fra forhandlingene mellom forleggere og forfattere om royalty til forfatterne. I disse forhandlingene måtte det lages noen kalkyler over e-bokøkonomien for å kunne beregne hva som skulle bli forfatternes andel. I disse kalkylene var det enighet om å legge til grunn en gjennomsnittlig forhandlerrabatt på 30 % av netto salgsinntekter. Når 30 % ble valgt som kalkylegrunnlag var det primært fordi dette var det nivået som hadde etablert seg internasjonalt etter en beinhard priskonkurranse mellom store aktører (Apple og Amazon). Det ble antatt at om norske forhandlere skulle kunne etablere nettsteder av samme kvalitet som f.eks Amazon ville de neppe klare å gjøre dette billigere. Men "billigbutikker" av typen Europris vil antagelig også forsøke å etablere seg i dette markedet. Fint. La 100 blomster blomstre! Slik får vi konkurranse og antagelig de laveste prisene.

Så er også de 30 prosentene som ble brukt i forhandlingskalkylen heller ikke sammenlignbar med de prosentene forhandlerrabatt (for skjønn og generell litteratur gjerne 50 %) man regner for trykte bøker. I e-bokkalkylen regnes 30 % av netto utsalgspris, dvs. etter at eventuell moms er fratrukket.

For en bok med utsalgspris kr 100 må man altså først trekke fra 25 % mva (som vi antagelig må leve med noen år) og så regne 30 % av restbeløpet på kr 80,-. Dvs. en andel til forhandler på kr 24,-. For en trykt bok ville tilsvarende andel til forhandler utgjøre 50 kroner. Er dette en urimelig "cut" til forhandler for salg av en e-bok? Ja, dersom forhandler bare er en primitiv nettside. Nei – etter min mening - dersom forhandler er en avansert nettbokhandel på samme nivå som vi ser hos Amazon.

Fredrik Nissen, adm.dir i Gyldendal Norsk Forlag Les mer

Faktasjekk: Hva koster en e-bok?

Midt i den hektiske og høyst interessante diskusjonen om hva en e-bok kan eller bør koste (på Gyldendal-bloggen og hos Eirik Newth), kan det være greit å foreta en faktasjekk hos Amazon. Vi har fått med oss at de nye bestselgerne selges til 9,99 dollar, som er en tredjedel av listeprisen for en nyutkommet hardcoverbok. Men hva koster e-bøkene når en tittel ikke er helt nye lenger, men er gått over i neste "prisvindu" som paperback? Vedlagte tabell over bestselgerlisten for "paperback trade fiction" hos New York Times er høyst interessant, og viser at Kindle-utgaven for 9 av 10 bøker er betydelig dyrere enn paperbacken:

Forfatter	Tittel	List price	Amazon paper	Kindle	Prisforskjell
Larsson	The girl with the dragon tatoo	14,96	6,99	8,64	24 %
Larsson	The girl who played with fire	15,95	8,20	9,59	17 %
Cleave	Little bee	14,00	5,79	9,99	73 %
Walls	Half broke horses	15,00	9,00	10,10	12 %
Verghese	Cutting for stone	15,95	8,69	10,39	20 %
Stein	The art of Racing in the Rain	14,99	5,99	8,72	46 %
de Rosnay	Sarah's key	13,95	5,99	9,99	67 %
Grisham	Ford County	15,00	10,20	7,59	-26 %
Coelho	The Alchemist	14,99	6,49	8,17	26 %

Oppdatering 22.9: @Leseplate har gjort meg oppmerksom på (se kommentarene) at en del av disse Kindle-prisene (men ikke alle), har et tillegg på to dollar fordi jeg befinner meg utenfor USA. I så fall er prisforskjellene mindre oppsiktsvekkende, men fortsatt er prisene overraskende like.


Jeg skal vokte meg vel for å lage vitenskap av en enkelt bestselgerliste, og heller ikke trekke for bastante konklusjoner av det vi ser på dette lille utvalget. Men jeg må likevel si jeg er overrasket. Jeg gikk i gang med denne lille opptellingen fordi jeg er temmelig overbevist om at 9,99 dollar på nye bøker er en kunstig lav pris som Amazon bruker bare for å lokke folk inn i butikken. Deretter regnet jeg med å finne backlistpriser som ville ligne mer på det regnestykket vi har gjort i Gyldendal, altså at e-boka ikke skulle ligge særlig mer enn 25 % under p-bok. På dette lille utvalget av bestselgere ser det altså ut til å være omvendt: Den ligger over p-bokprisen, til dels langt over også.

Dette forholdet mellom prisen på e-bok og p-bok i USA er interessant nok i seg selv. I tillegg kommer prisnivået i forhold til det som ville bli det norske om vårt regnestykke ble satt ut i livet. Snittprisen på disse ti bøkene er 9,24 dollar, som i dagens dollarkurs gir ca 55 kroner. Prisen på norske pocketbøker per i dag varierer fra ca 70 kroner til 150, trekker man 25 % fra dette vil man få priser fra 49 kroner til 112,5o. Altså et prisnivå som ikke ligger så fryktelig mye høyere enn det amerikanske, hvis vi minner hverandre om at markedet deres er 100 ganger så stort som vårt?

Som sagt, jeg venter litt med bastante slutninger, lurer faktisk i skrivende stund på om jeg har blingset på tallene. (Samt at jeg lurer litt på om Kindle legger et par dollar på toppen av dette igjen når de selger til Europa, det kan kanskje noen opplyse meg om?)

Følg med i neste episode, da skal vi sjekke e-bokprisene i Europa.

Les mer

Hva koster det å gi ut en e-bok?

Disclaimer: Vedlagte er et grovt snittregnestykke for en norsk skjønnlitterær bok, ikke en konkret bokkalkyle som kan anvendes på alle typer bøker i alle situasjoner. Det er ikke et forhandlingsutspill mot verken forfattere eller salgsledd, det er verken et løfte eller en trussel, og det er ikke uttrykk verken for bokbransjens eller forleggerforeningens holdninger. Det er et internt Gyldendal-regnestykke til bruk i vår e-bokstrategi, som vi velger å offentliggjøre først og fremst for å forsøke å få mer edruelighet i debatten om hva en e-bok kan koste.

Nedenfor er det søkt å gi en fremstilling av kostnadsforskjellene ved utgivelse av en trykt bok kontra samme bok i e-bokformat. Eksemplet gjelder en norsk skjønnlitterær bok. Det er forsøkt å legge en gjennomsnittsbetraktning til grunn. Det betyr at kalkylen nødvendigvis må bli svært grovmasket – variasjonen i kostnadsbilde også for skjønnlitterære bøker er svært stor.

Kalkylen simulerer en situasjon hvor det er opparbeidet et e-bokmarked og en etterspørsel etter e-bøker av en viss størrelse. Kalkylen nedenfor viser at man gitt et marked/etterspørsel av en viss størrelse kan utvikle og selge e-bøker med mindre kostnader enn for tilsvarende trykte bøker. Men inntil markedet og etterspørselen er etablert, vil utvikling og salg av e-bøker representere en betydelig merkostnad for forlagsbransjen. Forlaget vil måtte produsere og selge de samme bøkene i to ulike formater (trykt bok og e-bok) mens summen av solgte trykte eksemplarer og filer/brukerlisenser høyst sannsynlig forblir tilnærmet uendret; salget av en e-bok vil erstatte salget av samme bok i trykt format (kannibalisering).

Kalkylen nedenfor tar altså utgangspunkt i en tenkt og konstruert fremtid hvor de bøker som utgis i e-bokformat erstatter utgivelsen av samme bok i trykt format. For den trykte boka er kostnadene i kalkylen oppgitt som prosenter av utsalgspris. Så er det for e-boka oppgitt hvor mange prosentpoeng av kostnadene innenfor hver kostnadskategori som kan spares ved utgivelse tilsvarende bok i e-bokformat. (Eksempel: Om utsalgsprisen for en bok er 250 kroner, vil teknisk produksjon for en trykt bok utgjøre ca 20 kroner (8 %) per eksemplar, mens teknisk produksjon for tilsvarende bok i e-bok format vil utgjøre 15 kroner mindre (6 %-poeng reduksjon) – altså ca. 5 kroner).

Snitt kostnadsfordeling skjønnlitterær bok i % av utsalgspris	% av utsalgspris trykt bok	%-poeng reduksjon ved e-bok	Note
Produksjon ( sats,trykk, design, layout, omslag etc)	8 %	6 %	1
Royalty	12 %	(-4 %)	2
Tap/nedskrivning	3 %	2 %	3
Lager/distribusjon	5 %	1 %	4
Personal/drift	15 %	1 %	5
Marked/salg inkl. lønn for markeds/salgsmedarb.	15 %	0 %	6
Andel til forhandler	43 %	20 %	7
Utsalgspris/kostnadsbesparelse	100 %	26 %	8

Note 1. Produksjon Tekniske produksjonsutgifter reduseres kraftig ved overgang fra trykt format til digitalt format, men de forsvinner ikke helt. Fremdeles er det nødvendig å stile teksten med avsnitt, innrykk, noter, kapitler etc. Hvis det er en gammel bok som ocr-leses, må den korrekturleses og stiles på nytt. Så må teksten konverteres inn i et format som kan leses på alle eller utvalgte leseplater/PC – f.eks epub-formatet. Fremdeles bør boka også ha et omslag utarbeidet av en designer.

Note 2. Royalty. Norske forfattere har i internasjonal sammenheng høy prosent royalty. Men markedet er lite – salget per bok er begrenset og inntektene for de fleste norske skjønnlitterære forfattere svært lav. Det vil være urimelig å forvente at norske forfattere skal ha lavere royalty (i kroner) ved utgivelse av en e-bok enn ved utgivelsen av en trykt bok. Forhandlingene om royalty er ennå ikke avsluttet, men det er sannsynlig at forfatterne totalt sett vil bli innrømmet en noe høyere royaltyprosent for utgivelse i e-bokformat. I ovenstående kalkyle er det lagt inn en økning på inntil 4 %-poeng.

Note 3. Tap og nedskrivning. Tap og nedskrivning er en vesentlig kostnad ved utgivelse av en trykt bok. Hver enkelt utgivelse har et helt eget og unikt marked og det er svært vanskelig å fastsette nøyaktig hvilket opplag som skal trykkes. Normalt vil man trykke noe mer enn antatt salg og med vitende og vilje påta seg en tap/nedskrivnings-kostnad, ganske enkelt fordi dette totalt sett er billigere enn å måtte trykke et nytt opplag ved utsolgt første opplag. I tillegg kommer naturligvis tap- og nedskrivning på bøker hvor forlaget overvurderer salgspotensialet. Men også for e-bøker vil forlagene komme til å feilvurdere markedet og lage e-bøker som markedet ikke har interesse av, enten fordi tema faktisk ikke fenger, fordi kvaliteten er for dårlig eller fordi det samtidig utkommer bedre og direkte konkurrerende titler. Men fordi kostnadene ved produksjon av en e-bok er vesentlig lavere enn for en trykt bok, blir naturligvis også behovet for tap- og nedskrivning vesentlig redusert – i vår kalkyle med 2 %-poeng - fra 7,50 kr per bok med utsalgspris 250 kroner til 2,50 krone per bok.

Note 4. Lager/distribusjon. (For e-bøker vil lager/distribusjonsfunksjonen omfatte lagring av filer, etablering av eventuelle kopisperrer på filene, søkesystemer, transport av filene til forhandler, avregning, salgsstatistikk, etc.)
Lager- og distribusjonskostnadene reduseres noe, men svært lite ved overgang fra trykt format til digitalt format – i vår kalkyle bare med 1 %-poeng fra 12,50 kroner per eks for en bok med pris på 250 kroner til 10 kroner per eks. Den begrensede reduksjonen i lager/distribusjonskostnader er overraskende for mange, men skyldes følgende:
Distribusjon av trykte bøker er i utgangspunktet svært billig og kostnadseffektivt, ganske enkelt fordi alle forlag samarbeider og samler sine forsendelser til bokhandel. En forsendelse til en bokhandel består ofte av mange bøker fra mange ulike forlag som sampakkes og transporteres samlet. Kostnadene kan deles på mange enheter. For en e-bok vil normalen være at salget skjer med ett og ett eksemplar. OG for å kunne lagre og selge en e-bok skal distribusjonssentralen for e-bøker både ha datalagringskapasitet (servere), backup-systemer, det skal legges på eventuelle kopisperrer, betales lisensavgifter for systemer, regelmessige systemoppgraderinger og etableres effektive betalingsløsninger. Kravet til systemene må være oppetid på 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Dette krever kontinuerlig bemanning og overvåking.
I vår kalkyle har vi forutsatt et betydelig volum på e-boksalget, i motsetning til hva som vil være virkeligheten i nær framtid. Så lenge e-boksalget er lavt vil distribusjonskostnadene være vesentlig høyere per ”eksemplar” fordi initialkostnadene i form av lisensavgift etc. for bl.a. kopibeskyttelse av filene er svært høy.
Flere faktorer trekker i retning av at distribusjon av e-bøker også kan bli vesentlig mer kostbart enn vår kalkyle viser.

Note 5. Personal/drift. Kostnadene til personal- og drift av forlag reduseres svært lite ved overgang fra trykt til digitalt format. De største personalkostnadene er knyttet til det redaksjonelle personalet, redaktører, redaksjonskonsulenter, redaksjonssekretærer. Deres oppgave er å velge og foredle manuskriptene. I en redaksjon for voksen skjønnlitteratur i et stort norsk forlag vurderes hvert år 800 - 1000 ulike manuskripter (samlet i Gyldendals avdeling for skjønn- og generell litteratur ca 5.000 manus). Bare ca 5 % av de manuskriptene som vurderes blir faktisk utgitt og gjennomgår derved en mer grundig redaksjonell behandling. Vurderingsprosessen er i seg selv tidkrevende, og involverer ofte eksterne konsulenter.
For de manuskriptene som blir antatt for utgivelse venter en prosess som varierer fra kort og bejublende til en langsom, omfattende og kritisk dialog mellom forfatter og redaktør, korrektur, språkvask osv. fram mot en utgivelse som kan begeistre både lesere og kritikere.
Den redaksjonelle kompetansen til å velge og foredle utgjør kjernekompetansen i et forlag. Nødvendigheten av en slik kvalitativ siling av manuskripter endres ikke ved overgangen fra trykt til digitalt format.
Den kostnadsbesparelsen på 1 %-poeng vi har lagt inn i ovenstående kalkyle kan henføres til mer administrative oppgaver i et forlag.

Note 6. Marked/salg. I vår kalkyle har vi av pedagogiske grunner flyttet 7 % av forhandleravansen fra forhandleravanse (som for norsk skjønnlitteratur ligger på ca 50 %) til markedsføring/salg fordi en vesentlig del av bokhandelens innsats i dag nettopp er knyttet til ulike markedsføringstiltak. Vi snakker da om kostnader til konkrete kampanjer med annonser, materiell, plakater, kataloger og så videre. Denne typer kostnader knyttet til markedsføring og salg kan neppe reduseres ved overgangen fra trykt bok til e-bok. Tendensen vil heller være at det blir behov for økt markedsføring.
I tillegg til dette bidrar landfast bokhandel vesentlig til markedsføringen ved sitt blotte fysiske nær-vær med butikker og bokstabler. I en gjennomsnittlig norsk bokhandel er det i dag ca 8000 ulike titler tilgjengelig (i de største ca 60 000) – alle med krav på oppmerksomhet fra kundene. Mange undersøkelser viser at 55 – 70% ( variasjonen skyldes ulike beregningsmåter) av alt kjøp i bokhandel skjer impulsivt – man ser en bok i bokhandelen som fanger oppmerksomheten og fører til kjøp – eventuelt etter veiledning fra personalet.
Hvis landfast bokhandel forsvinner, må all denne oppmerksomheten gjenskapes via et digitalt salgsledd og konkurrere om tid og plass på skjermen. I en nettbokhandel vil tilfanget av ulike titler i tillegg være uendelig mye større – hos Amazon.com mange 100 –tusen, men også i Norge - etter noe tid – mange ganger hva vi finner i en tradisjonell bokhandel. Utvalget av e-bøker kan for hver enkelt kunde bare eksponeres på én skjerm. Søkemulighetene er mange, men man må vite hva man leter etter. Det må antas at muligheten for impulskjøp reduseres. Dette stiller nye krav til markedsføring og eksponering – enkelt for bestselgerne, men tyngre og mer kostnadskrevende for det store flertallet av norske skjønnlitterære bøker. Kundene må motivers og styres mot aktive og bevisste søk og valg.
Dette aspektet ved markedsføringen er ikke regnet inn i de syv prosentene vi har flytte fra forhanleravansen, men tenkt som en del av de 30 % som går til salgsleddet i en ren e-bokverden (se note 7).

Note 7. Forhandleravanse. I vår kalkyle ligger den største potensielle kostnadsbesparelsen i forhandlerleddet. Internasjonalt har det etablert seg et nivå på 30 % av salgsinntekt til forhandler – mot tilsvarende ca. 50 % for trykte bøker. (I vår kalkyle 43 % som reduseres med 20 % ved utgivelsen i e-bok format = 23 % + 7 % som i kalkylen er flyttet til markedsføring = 30 %.)

Note 8. Utsalgspris/kostnadsbesparelse. Den observante leser kan innvende mot ovenstående kalkyle at forlagets avanse ikke er medregnet. En null-fortjeneste til forlagene for utgivelse og salg av norsk voksen skjønnlitteratur er allikevel det mest representative og gjennomsnittlig riktige bildet av økonomien på dette området. Variasjonen mellom forlag er allikevel stor.

Konklusjon: Vår kalkyle viser en samlet kostnadsbesparelse på 26 % ved utgivelse av en e-bok i stedet for en trykt bok.
Les mer

Hegnars regnefeil om e-bøker

(Av Fredrik Nissen, publisert i Finansavisen 20. september)

Trygve Hegnar belærer meg om e-bokøkonomi i sin lederartikkel 17. september. Hegnar er utvilsomt flink til å lese tall, av og til sliter han litt mer med ord. Det er tydelig at ordet "bokhandel" har virket som en rød klut på ham når han leser mitt regnestykke om e-bokøkonomi i Dagsavisen 16. september.

Dagsavisens overskrift om at jeg "vil sponse papirboka" viser at også de misforstår meg på det punktet, så det er åpenbart at jeg må uttrykke meg klarere. Jeg mener ganske riktig at vi trenger å opprettholde fysisk bokhandel i mange år framover, men dette har ingen ting med mitt regnestykke for e-bokkostnader å gjøre, det ligger ingen sponsing av papirbok inne i det.

For det første: Vi vil ønske velkommen alle profesjonelle detaljister som ønsker å selge e-bøker. Salg av e-bøker vil ikke på noen måte bli forbeholdt norsk bokhandel. Og samme ytelser fra ulike salgsledd vil naturligvis gi samme økonomiske betingelser fra forlaget. Vi ønsker altså det motsatte av sponsing og beskyttelse; vi ønsker konkurranse i salgsleddet for mest mulig effektiv spredning av eboka.

Når Hegnar og Dagsavisen forundres over at bokhandlerne – og altså også andre salgsledd - skal ha "så mye som 30 %" av bokkrona også i framtiden, anbefaler vi å rette blikket mot USA og den beinharde krigen om e-bokkundene som foregår mellom to av verdens største teknologiselskaper, Apple og Amazon.

Ingen av disse har noen fysisk bokhandelkjede å forsvare. Likevel tok Amazon hele 65 % av bokkrona så lenge de i praksis var monopolist på e-bok, mens de nå har latt seg presse helt ned i 30 % av konkurransen fra Apple. Er det grunn til å tro at salgsleddet for e-bøker – herunder norsk bokhandel - i det knøttlille, norske markedet skulle kunne greie seg med mindre? Hvis Hegnar kan tilby oss profesjonelt salg av e-bøker gjennom sin egen nettbokhandel på slike betingelser, kan vi starte samtaler i morgen.

Fredrik Nissen
Adm.dir Gyldendal Norsk Forlag
Les mer

Ingen planer om å sponse papirbok

Av Fredrik Nissen, sendt Dagsavisen 16.9.2010

Det er grunn til å berømme Dagsavisen som i går brukte en helside på et litt kjedelig og komplisert, men svært viktig regnestykke om hva en e-bok kan koste. Men overskriften "vil sponse papirboka" viser at avisen har misforstått meg på det punktet. Jeg mener ganske riktig at vi trenger å opprettholde fysisk bokhandel i mange år framover, og jeg tror til og med leserne og forfatterne kommer til å ønske det. Men dette har ingen ting med mitt regnestykke for e-bokkostnader å gjøre, det ligger ingen sponsing av papirbok inne i det.

For det første: Vi vil ønske velkommen alle profesjonelle detaljister som ønsker å selge ebøker. Salg av ebøker vil ikke på noen måte bli forbeholdt norsk bokhandel. OG samme ytelser fra ulike salgsledd vil naturligvis gi samme økonomiske betingelser fra forlaget. Vi ønsker altså det motsatte av sponsing og beskyttelse; vi ønsker konkurranse i salgsleddet for mest mulig effektiv spredning av eboka.

Når Dagsavisen forundres over at bokhandlerne – og altså også andre salgsledd - skal ha "så mye som 30 %" av bokkrona også i framtiden, anbefaler vi å rette blikket mot USA og den beinharde krigen om e-bokkundene som foregår mellom to av verdens største teknologiselskaper, Apple og Amazon. Ingen av disse har noen fysisk bokhandelkjede å forsvare. Likevel tok Amazon hele 65 % av bokkrona så lenge de i praksis var monopolist på e-bok, mens de nå har latt seg presse helt ned i 30 % av konkurransen fra Apple. Er det grunn til å tro at salgsledd for ebøker – herunder norsk bokhandel - i det knøttlille, norske markedet skulle kunne greie seg med mindre?

Fredrik Nissen
Adm.dir Gyldendal Norsk Forlag Les mer