Hvem skal selge e-bøker, og hvor dyrt blir det?

Av Fredrik Nissen, publisert i DN 23.9.2010

At norske journalister og folk flest ikke helt har grep om økonomien for e-bokutgivelser er ikke overraskende. Mer bekymringsfullt er at presumptivt oppegående bransjefolk som Samlaget-sjef Tove Lie og forfatter Torgrim Eggen åpenbart også har skjønt lite. Begge besværer seg (Lie i DN , Eggen i Dagsavisen) over at bokhandelen skal ha 30 % av e-bokkrona for å selge e-bøker. Det finner de helt urimelig.

For det første: Bokhandelen er bare en av mange forhandlere som antagelig vil selge e-bøker gjennom sine nettsteder. Trykte bøker kan selges av alle tenkelige forhandlerledd: Bokhandel, kiosker, Smart-club, bokklubber, rene nettbutikker osv. Slik vi det også være for e-bøker. I prinsippet kan alle som er i stand til å etablere en netthandel selge e-bøker. Antagelig vil det bli en vesentlig større floa av forhandlere av e-bøker enn hva som er tilfelle for trykte bøker, fordi man jo ikke er avhengig av et fysisk utsalgssted. Terskelen for etablering blir vesentlig lavere. En annen ting er at bokhandlerne antagelig har et konkurransefortrinn når det gjelder å etablere profesjonell netthandel med e-bøker. Det kan jo være det ikke er helt tilfeldig at Amazon også er verdens største nettbokhandel for trykte bøker.

Og hva skal så forhandlerleddet ha for jobben – enten det nå blir en tradisjonell bokhandel eller en nyetablert netthandel uten røtter i bokbransjen som vil være forhandlerledd? Tove Lie synes 30 % er for mye. Fint, da synes jeg hun bør gi mindre. Hva som skal gis til forhandlerleddet må jo, som for trykte bøker bli resultatet av forhandlinger mellom hvert enkelt forlag og de ulike forhandlere. Tove Lie bestemmer sjøl. Og – siden paranoia er utbredt i bokbransjen – her vil hun kunne forhandle med et vell av forhandlere som ikke er i nærheten av å være eid av de store forlagene.

Hvor stammer så de 30 prosentene fra som så mange nå besværer seg over? Antagelig fra forhandlingene mellom forleggere og forfattere om royalty til forfatterne. I disse forhandlingene måtte det lages noen kalkyler over e-bokøkonomien for å kunne beregne hva som skulle bli forfatternes andel. I disse kalkylene var det enighet om å legge til grunn en gjennomsnittlig forhandlerrabatt på 30 % av netto salgsinntekter. Når 30 % ble valgt som kalkylegrunnlag var det primært fordi dette var det nivået som hadde etablert seg internasjonalt etter en beinhard priskonkurranse mellom store aktører (Apple og Amazon). Det ble antatt at om norske forhandlere skulle kunne etablere nettsteder av samme kvalitet som f.eks Amazon ville de neppe klare å gjøre dette billigere. Men "billigbutikker" av typen Europris vil antagelig også forsøke å etablere seg i dette markedet. Fint. La 100 blomster blomstre! Slik får vi konkurranse og antagelig de laveste prisene.

Så er også de 30 prosentene som ble brukt i forhandlingskalkylen heller ikke sammenlignbar med de prosentene forhandlerrabatt (for skjønn og generell litteratur gjerne 50 %) man regner for trykte bøker. I e-bokkalkylen regnes 30 % av netto utsalgspris, dvs. etter at eventuell moms er fratrukket.

For en bok med utsalgspris kr 100 må man altså først trekke fra 25 % mva (som vi antagelig må leve med noen år) og så regne 30 % av restbeløpet på kr 80,-. Dvs. en andel til forhandler på kr 24,-. For en trykt bok ville tilsvarende andel til forhandler utgjøre 50 kroner. Er dette en urimelig "cut" til forhandler for salg av en e-bok? Ja, dersom forhandler bare er en primitiv nettside. Nei – etter min mening - dersom forhandler er en avansert nettbokhandel på samme nivå som vi ser hos Amazon.

Fredrik Nissen, adm.dir i Gyldendal Norsk Forlag