SVs nye bokpolitikk?

(Publisert i DN 29.9.2010)

Gjennom de siste månedenes diskusjoner med Roger Schjerva og andre SV-ere er jeg blitt stadig mer overrasket over hvor sterkt og ubekymret de avviser et mulig momsfritak for norske e-bøker. Hvis det går som de fleste kommentatorer spår i øyeblikket, vil papirbøkene forsvinne i løpet av få år, og dermed vil SV ha momsbelagt norsk litteratur over natta og satt strek over en 40 år gammel, svært vellykket litteraturpolitikk.

I DN mandag 27. september gjentar Schjerva sine argumenter enda en gang, og det går langsomt opp for meg at det antakelig ikke er e-bøkene vi snakker om i det hele tatt, de brukes bare som en brekkstang mot bokfeltet som helhet: Det kan se ut som det faktisk er SVs plan å legge moms på alle bøker, for i neste omgang å innføre en "ny og målrettet litteraturstøtte".

Til nå har det vært bred, nasjonal konsensus om at vi har et system for litteraturstøtte her i landet som fungerer meget godt. Vi ligger på verdenstoppen i boklesing, bredden i litteraturutgivelsen er stor og kvaliteten misunnelsesverdig, det kommer delegasjoner fra alle verdenshjørner for å studere oss. Dette vil SV nå tydeligvis endre og erstatte med - hva da?

Problemet med det generelle momsfritaket er ifølge Schjerva at det gir mer støtte til bestselgerne enn til de smale titlene. Han vil i stedet innføre en flat støtte til alle titler. Men hva blir konsekvensen av det? For det første er det et stort spørsmål hvor mye av de ekstra momspengene han slik vil skaffe statskassa som faktisk vil bli tilbakeført til litteraturen. Mye viktigere er imidlertid at det vil føre til økte priser på de titlene som folk flest ønsker å lese, og dermed sannsynligvis til mindre lesning i de samme gruppene.

I DN 28. september er Schjerva ute igjen, om bokhandel denne gangen. På spørsmål om det kan være aktuelt å bidra med støtte for å opprettholde et nett av bokhandlere, svarer han et kort "nei, dette er opp til forbrukerne." Mens Schjerva slik argumenterer høylytt for å snu opp ned på to helt sentrale elementer i en vellykket, nasjonal litteraturpolitikk, uten at han presenterer klare alternativer, er det taust fra SVs kulturpolitikere.

Er dette virkelig omforent SV-politikk?

Bjarne Buset
informasjonssjef Gyldendal Norsk Forlag