tirsdag 30. november 2010

E-bøker, konkurranse og kulturpolitisk ansvar

Av adm.dir. Fredrik Nissen, publisert i DN 30.11.2010

CappelenDamm(CD) har vært først ute og lansert norske ebøker med brask og bram. Prisen på nye ebøker er satt 100 kroner lavere enn for tilsvarende trykte bok og da er den nye, lave prisen inkludert mva på 25 %, i motsetning til den trykte boka som er uten mva.

Undertegnede har fått mye pes fordi min første reaksjon var at CD ikke kunne regne. Statssekretær Schjerva sier at med slike uttalelser har CD lite å frykte fra konkurrentene. Men motsatt hva Schjerva ser ut til å tro, er digitale forlagsprodukter ikke noe nytt i norsk forlagsbransje. I 2010 vil Gyldendal omsette digitale produkter og tjenester for ca 60 mkr. mens CD knapt har digitale inntekter. Jeg tror ikke Schjerva bør frykte mangel på konkurranse.

Men sjølsagt var det dumt å si at CD ikke kan regne. Det kan de. CD har hele tiden stilt seg bak forlagsbransjens regnestykker og kalkyler for ebok. Det de nå har forandret er kalkylen.Inn i en kunstig lav ebokpris regner de nå fortrinn knyttet til en strategi som er like gammel som kapitalismen selv: Kraftige prisreduksjoner med sikte på ”first mover advantage”- vinne markedsandeler. Men for å kunne stikke først av gårde, har CD samtidig måttet velge en teknologisk løsning som er så svak og lite kundevennlig at bokbransjen (inkl .CD) sa nei til å bruke denne i en felles bransjeløsning etter at den sto ferdig til bruk. En samlet Bokbransje valgte å bruke noen måneder og millioner ekstra for å etablere en mer kundevennlig løsning som kunne konkurrere med den egentlige trusselen mot norsk bokkultur – Amazon, Apple og andre internasjonale mediegiganter. Nå har altså CD valgt en annen vei. Vi beklager dette, men sutrer ikke– slik er konkurransen. Men at Finansdepartementets talsmann Schjerva finner CDs handlemåte spesielt rosverdig, er vanskelig å forstå.

Jeg har et svakt håp om at dette skal være det siste ebok-relaterte innlegget jeg skriver hvor deler av innlegget har en polemisk brodd. Utfordringene som knytter seg til ebøker spesielt og et paradigmeskifte med overgang fra det trykte ord til digitale produkter og tjenester er så vanskelige at de fortjener noe mer enn et tabloid format.

Gjennom et omfattende samarbeid mellom norske myndigheter og en bokbransje som i all hovedsak har tatt sitt kulturpolitiske ansvar på alvor, har vi klart å etablere et unikt gode i Norge: Et lite språksamfunn med en usedvanlig rik flora av kvalitetslitteratur og som følge av dette; en befolkning som leser usedvanlig mye, så mye at det plasserer oss i verdenstoppen hva angår lesing. Dette har – som Schjerva sa på ebok-seminaret i Drammen - en verdi langt ut over hva som kan regnes i penger.

Etter en periode med relativt ukritisk teknologioptimisme har nå de fleste seriøse kommentatorer og bransjefolk innsett at til tross for den digitale teknologiens uomtvistelige fortrinn, vil den trykte boka enda bestå i mange, mange år. Den viktigste utfordringen blir ikke å finne ut hvilket bokkonsern som har økonomisk ryggrad til å bære en priskrig lengst, men å kombinere en tøff konkurranse med et kulturpolitisk ansvar som sikrer at overgangen til et betydelig eller dominerende innslag av ebøker og andre digitale produkter kan skje uten at vi samtidig kaster vrak på den fantastiske lesekulturen vi har lykkes i å etablere i Norge. Sporene fra utlandet skremmer: Forlag knaker i sammenføyningene, tradisjonstunge kvalitetsbokhandler går konkurs og deres omsetningsvolum blir bare i begrenset grad i overført til andre salgskanaler/medier. Andre sliter så tungt økonomisk at breddetilbudet av litteratur må vike plassen for gaveartikler og fokus på et begrenset utvalg av bestselgere.

Sjølsagt må norsk bokbransje gjennom en smertefull omstilling. Men om vi skal bevare norske forfatteres skriveglede, norsk språk og lesing som kulturgode, kaller det på et samarbeid mellom politiske myndigheter, forfattere og folk fra bokbransjen som kan sikre en balansert og styrt overgang fra en dominerende analog virkelighet til en fascinerende digital fremtid. Pengemaktens frie spill er heller ikke her et godt svar.

Jeg oppfattet statssekretær Schjervas innlegg på Drammens-seminaret som en invitt til dialog om bokas fremtid i Norge. Det bør hele forlagsbransjen nå stille opp på.

2 kommentarer:

Karoline sa...

60 mkr på digitalt innhold... Hvilken plattform bruker dere?

Bjarne Buset sa...

Mesteparten av vår digitale omsetning så langt skjer på områder som rettskildeinformasjon for jurister (www.rettsdata.no) og nettbaserte læreverk for grunnskolen (www.salaby.no). I begge disse tilfellene er plattformene egenutviklet. Når det gjelder ebøker med ren tekst, avventer vi altså bransjens felles løsning gjennom en egenutviklet webapplikasjon som kommer til våren. Og så har vi startet med produksjon av det vi kan kalle rike ebøker som soppguiden, barneboka Tambar og Gyldendals reiseguider. Disse er i første omgang laget for Apples iOS, men vil sikkert snart komme også for andre plattformer.