Disclaimer: Vedlagte er et grovt snittregnestykke for en norsk skjønnlitterær bok, ikke en konkret bokkalkyle som kan anvendes på alle typer bøker i alle situasjoner. Det er ikke et forhandlingsutspill mot verken forfattere eller salgsledd, det er verken et løfte eller en trussel, og det er ikke uttrykk verken for bokbransjens eller forleggerforeningens holdninger. Det er et internt Gyldendal-regnestykke til bruk i vår e-bokstrategi, som vi velger å offentliggjøre først og fremst for å forsøke å få mer edruelighet i debatten om hva en e-bok kan koste.
Nedenfor er det søkt å gi en fremstilling av kostnadsforskjellene ved utgivelse av en trykt bok kontra samme bok i e-bokformat. Eksemplet gjelder en norsk skjønnlitterær bok. Det er forsøkt å legge en gjennomsnittsbetraktning til grunn. Det betyr at kalkylen nødvendigvis må bli svært grovmasket – variasjonen i kostnadsbilde også for skjønnlitterære bøker er svært stor.
Kalkylen simulerer en situasjon hvor det er opparbeidet et e-bokmarked og en etterspørsel etter e-bøker av en viss størrelse. Kalkylen nedenfor viser at man gitt et marked/etterspørsel av en viss størrelse kan utvikle og selge e-bøker med mindre kostnader enn for tilsvarende trykte bøker. Men inntil markedet og etterspørselen er etablert, vil utvikling og salg av e-bøker representere en betydelig merkostnad for forlagsbransjen. Forlaget vil måtte produsere og selge de samme bøkene i to ulike formater (trykt bok og e-bok) mens summen av solgte trykte eksemplarer og filer/brukerlisenser høyst sannsynlig forblir tilnærmet uendret; salget av en e-bok vil erstatte salget av samme bok i trykt format (kannibalisering).
Kalkylen nedenfor tar altså utgangspunkt i en tenkt og konstruert fremtid hvor de bøker som utgis i e-bokformat erstatter utgivelsen av samme bok i trykt format. For den trykte boka er kostnadene i kalkylen oppgitt som prosenter av utsalgspris. Så er det for e-boka oppgitt hvor mange prosentpoeng av kostnadene innenfor hver kostnadskategori som kan spares ved utgivelse tilsvarende bok i e-bokformat. (Eksempel: Om utsalgsprisen for en bok er 250 kroner, vil teknisk produksjon for en trykt bok utgjøre ca 20 kroner (8 %) per eksemplar, mens teknisk produksjon for tilsvarende bok i e-bok format vil utgjøre 15 kroner mindre (6 %-poeng reduksjon) – altså ca. 5 kroner).
| Snitt kostnadsfordeling skjønnlitterær bok i % av utsalgspris | % av utsalgspris trykt bok | %-poeng reduksjon ved e-bok | Note |
| Produksjon ( sats,trykk, design, layout, omslag etc) | 8 % | 6 % | 1 |
| Royalty | 12 % | (-4 %) | 2 |
| Tap/nedskrivning | 3 % | 2 % | 3 |
| Lager/distribusjon | 5 % | 1 % | 4 |
| Personal/drift | 15 % | 1 % | 5 |
| Marked/salg inkl. lønn for markeds/salgsmedarb. | 15 % | 0 % | 6 |
| Andel til forhandler | 43 % | 20 % | 7 |
| Utsalgspris/kostnadsbesparelse | 100 % | 26 % | 8 |
Note 1. Produksjon Tekniske produksjonsutgifter reduseres kraftig ved overgang fra trykt format til digitalt format, men de forsvinner ikke helt. Fremdeles er det nødvendig å stile teksten med avsnitt, innrykk, noter, kapitler etc. Hvis det er en gammel bok som ocr-leses, må den korrekturleses og stiles på nytt. Så må teksten konverteres inn i et format som kan leses på alle eller utvalgte leseplater/PC – f.eks epub-formatet. Fremdeles bør boka også ha et omslag utarbeidet av en designer.
Note 2. Royalty. Norske forfattere har i internasjonal sammenheng høy prosent royalty. Men markedet er lite – salget per bok er begrenset og inntektene for de fleste norske skjønnlitterære forfattere svært lav. Det vil være urimelig å forvente at norske forfattere skal ha lavere royalty (i kroner) ved utgivelse av en e-bok enn ved utgivelsen av en trykt bok. Forhandlingene om royalty er ennå ikke avsluttet, men det er sannsynlig at forfatterne totalt sett vil bli innrømmet en noe høyere royaltyprosent for utgivelse i e-bokformat. I ovenstående kalkyle er det lagt inn en økning på inntil 4 %-poeng.
Note 3. Tap og nedskrivning. Tap og nedskrivning er en vesentlig kostnad ved utgivelse av en trykt bok. Hver enkelt utgivelse har et helt eget og unikt marked og det er svært vanskelig å fastsette nøyaktig hvilket opplag som skal trykkes. Normalt vil man trykke noe mer enn antatt salg og med vitende og vilje påta seg en tap/nedskrivnings-kostnad, ganske enkelt fordi dette totalt sett er billigere enn å måtte trykke et nytt opplag ved utsolgt første opplag. I tillegg kommer naturligvis tap- og nedskrivning på bøker hvor forlaget overvurderer salgspotensialet. Men også for e-bøker vil forlagene komme til å feilvurdere markedet og lage e-bøker som markedet ikke har interesse av, enten fordi tema faktisk ikke fenger, fordi kvaliteten er for dårlig eller fordi det samtidig utkommer bedre og direkte konkurrerende titler. Men fordi kostnadene ved produksjon av en e-bok er vesentlig lavere enn for en trykt bok, blir naturligvis også behovet for tap- og nedskrivning vesentlig redusert – i vår kalkyle med 2 %-poeng - fra 7,50 kr per bok med utsalgspris 250 kroner til 2,50 krone per bok.
Note 4. Lager/distribusjon. (For e-bøker vil lager/distribusjonsfunksjonen omfatte lagring av filer, etablering av eventuelle kopisperrer på filene, søkesystemer, transport av filene til forhandler, avregning, salgsstatistikk, etc.)
Lager- og distribusjonskostnadene reduseres noe, men svært lite ved overgang fra trykt format til digitalt format – i vår kalkyle bare med 1 %-poeng fra 12,50 kroner per eks for en bok med pris på 250 kroner til 10 kroner per eks. Den begrensede reduksjonen i lager/distribusjonskostnader er overraskende for mange, men skyldes følgende:
Distribusjon av trykte bøker er i utgangspunktet svært billig og kostnadseffektivt, ganske enkelt fordi alle forlag samarbeider og samler sine forsendelser til bokhandel. En forsendelse til en bokhandel består ofte av mange bøker fra mange ulike forlag som sampakkes og transporteres samlet. Kostnadene kan deles på mange enheter. For en e-bok vil normalen være at salget skjer med ett og ett eksemplar. OG for å kunne lagre og selge en e-bok skal distribusjonssentralen for e-bøker både ha datalagringskapasitet (servere), backup-systemer, det skal legges på eventuelle kopisperrer, betales lisensavgifter for systemer, regelmessige systemoppgraderinger og etableres effektive betalingsløsninger. Kravet til systemene må være oppetid på 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Dette krever kontinuerlig bemanning og overvåking.
I vår kalkyle har vi forutsatt et betydelig volum på e-boksalget, i motsetning til hva som vil være virkeligheten i nær framtid. Så lenge e-boksalget er lavt vil distribusjonskostnadene være vesentlig høyere per ”eksemplar” fordi initialkostnadene i form av lisensavgift etc. for bl.a. kopibeskyttelse av filene er svært høy.
Flere faktorer trekker i retning av at distribusjon av e-bøker også kan bli vesentlig mer kostbart enn vår kalkyle viser.
Note 5. Personal/drift. Kostnadene til personal- og drift av forlag reduseres svært lite ved overgang fra trykt til digitalt format. De største personalkostnadene er knyttet til det redaksjonelle personalet, redaktører, redaksjonskonsulenter, redaksjonssekretærer. Deres oppgave er å velge og foredle manuskriptene. I en redaksjon for voksen skjønnlitteratur i et stort norsk forlag vurderes hvert år 800 - 1000 ulike manuskripter (samlet i Gyldendals avdeling for skjønn- og generell litteratur ca 5.000 manus). Bare ca 5 % av de manuskriptene som vurderes blir faktisk utgitt og gjennomgår derved en mer grundig redaksjonell behandling. Vurderingsprosessen er i seg selv tidkrevende, og involverer ofte eksterne konsulenter.
For de manuskriptene som blir antatt for utgivelse venter en prosess som varierer fra kort og bejublende til en langsom, omfattende og kritisk dialog mellom forfatter og redaktør, korrektur, språkvask osv. fram mot en utgivelse som kan begeistre både lesere og kritikere.
Den redaksjonelle kompetansen til å velge og foredle utgjør kjernekompetansen i et forlag. Nødvendigheten av en slik kvalitativ siling av manuskripter endres ikke ved overgangen fra trykt til digitalt format.
Den kostnadsbesparelsen på 1 %-poeng vi har lagt inn i ovenstående kalkyle kan henføres til mer administrative oppgaver i et forlag.
Note 6. Marked/salg. I vår kalkyle har vi av pedagogiske grunner flyttet 7 % av forhandleravansen fra forhandleravanse (som for norsk skjønnlitteratur ligger på ca 50 %) til markedsføring/salg fordi en vesentlig del av bokhandelens innsats i dag nettopp er knyttet til ulike markedsføringstiltak. Vi snakker da om kostnader til konkrete kampanjer med annonser, materiell, plakater, kataloger og så videre. Denne typer kostnader knyttet til markedsføring og salg kan neppe reduseres ved overgangen fra trykt bok til e-bok. Tendensen vil heller være at det blir behov for økt markedsføring.
I tillegg til dette bidrar landfast bokhandel vesentlig til markedsføringen ved sitt blotte fysiske nær-vær med butikker og bokstabler. I en gjennomsnittlig norsk bokhandel er det i dag ca 8000 ulike titler tilgjengelig (i de største ca 60 000) – alle med krav på oppmerksomhet fra kundene. Mange undersøkelser viser at 55 – 70% ( variasjonen skyldes ulike beregningsmåter) av alt kjøp i bokhandel skjer impulsivt – man ser en bok i bokhandelen som fanger oppmerksomheten og fører til kjøp – eventuelt etter veiledning fra personalet.
Hvis landfast bokhandel forsvinner, må all denne oppmerksomheten gjenskapes via et digitalt salgsledd og konkurrere om tid og plass på skjermen. I en nettbokhandel vil tilfanget av ulike titler i tillegg være uendelig mye større – hos Amazon.com mange 100 –tusen, men også i Norge - etter noe tid – mange ganger hva vi finner i en tradisjonell bokhandel. Utvalget av e-bøker kan for hver enkelt kunde bare eksponeres på én skjerm. Søkemulighetene er mange, men man må vite hva man leter etter. Det må antas at muligheten for impulskjøp reduseres. Dette stiller nye krav til markedsføring og eksponering – enkelt for bestselgerne, men tyngre og mer kostnadskrevende for det store flertallet av norske skjønnlitterære bøker. Kundene må motivers og styres mot aktive og bevisste søk og valg.
Dette aspektet ved markedsføringen er ikke regnet inn i de syv prosentene vi har flytte fra forhanleravansen, men tenkt som en del av de 30 % som går til salgsleddet i en ren e-bokverden (se note 7).
Note 7. Forhandleravanse. I vår kalkyle ligger den største potensielle kostnadsbesparelsen i forhandlerleddet. Internasjonalt har det etablert seg et nivå på 30 % av salgsinntekt til forhandler – mot tilsvarende ca. 50 % for trykte bøker. (I vår kalkyle 43 % som reduseres med 20 % ved utgivelsen i e-bok format = 23 % + 7 % som i kalkylen er flyttet til markedsføring = 30 %.)
Note 8. Utsalgspris/kostnadsbesparelse. Den observante leser kan innvende mot ovenstående kalkyle at forlagets avanse ikke er medregnet. En null-fortjeneste til forlagene for utgivelse og salg av norsk voksen skjønnlitteratur er allikevel det mest representative og gjennomsnittlig riktige bildet av økonomien på dette området. Variasjonen mellom forlag er allikevel stor.
Konklusjon: Vår kalkyle viser en samlet kostnadsbesparelse på 26 % ved utgivelse av en e-bok i stedet for en trykt bok.
21 kommentarer:
Du skriver: "summen av solgte trykte eksemplarer og filer/brukerlisenser høyst sannsynlig forblir tilnærmet uendret; salget av en e-bok vil erstatte salget av samme bok i trykt format (kannibalisering)."
En av fordelene med e-bok er tilgjengeligheten. Man får den akkurat når man vil ha den og er i kjøpe- og lesemodus. Er det da ikke sannsynlig at e-bøkene ikke bare står for kannibalisering men også for mersalg av bøker? Hvilke andre produkter sammenligner dere med for å komme frem til denne prognosen?
Jo jeg tror også at vi kommer til å få mersalg av bøker, i hvert fall i starten, og tall fra Amazon viser også det, at en Kindlekunde er en storkjøper. Men hvis du regner på en og en tittel, og da særlig på de NYE titlene som er de som Amazon priser ned mot 1/3 av papirbokprisen, så er jeg nokså sikker på at det foregår en kannibalisering: Folk kjøper neppe både e-bok og p-bok av samme, nye tittel.
Det er tre svakheter ved denne kalkylen:
1. Den tar ikke høyde for at omsetningsmønsteret vil endre seg. Nettbokhandler er annerledes enn fysiske bokhandler, og kan blant annet føre en større backlist. (Det er historien om den lange halen. Skal ikke gjenta den her.)
2. Selve boka som produkt vil endre seg. Det er liten risiko ved å legge ut en e-tekst til salg, og da trenger forlaget ikke være så nøye med det redaksjonelle arbeidet. (Eller kanskje kommer skjønnlitteraturen dit vi alt er i akademia, dvs at forfatteren både gjør hele jobben inkl. layout, og betaler trykkinga? En slags kommisjonsforlag, altså.) Det vil si at det blir lavere terskel, og mindre redaksjoner. Dette vil presse prisene nedover.
3. Dette vil igjen føre til at forlagene endrer seg. Det er utenkelig at det ikke dukker opp røvere som velter hele det fine samspillet mellom de hyggelige forleggerne, og begynner å selge bøker direke på nett til 30-50 % av prisen. Kjenner jeg Ivar Tronsmo rett, vil han gjerne være med på den galei. Reklamen vil antakelig skje i sosiale medier. Det blir nokså ille for Gyldendal.
For å oppsummere: Denne kalkylen er for konservativ. E-boka vil føre til endringer som er langt mer drastiske enn denne reduksjonen på 26 %. Kalkylen tar ikke hensyn til systemendringene. De mest dramatiske endringene vil antakelig komme i bokhandel og forlag.
Riktignok er jeg matematisk utfordra, men jeg stusser likevel litt over at jeg får totalen her til å bli 101 %. Er det jeg eller du som regner feil?
@sungame: Det er jeg som regner feil. Litt flaut akkurat det, men whatever, regnestykket er svært omtrentlig uansett.
@Magne Lindholm: Ingen tvil om at både forlag og bokhandel skal endres kraftig, det er jo en prosess som har pågått lenge allerede. Klart vi vil få enda flere småforlag og et vell av billigtilbud, og gratis for den saks skyld, folk vil jo gjerne bli lest. Likevel tror jeg et kvalitetsforleggeri vil bestå, og at kundene er villige til å betale for det, og da tror jeg ikke dette regnestykket er så galt.
Jeg er helt uenig i at e-bøker vil bety mindre impulssalg.
Det er mye lavere terskel for netthandel enn for å gå i en butikk, og det finnes mange kanstnadseffektive måter å invitere til innkjøp av e-bøker.
Netthandler vil ha anbefalinger, temasider, "book of the day", lister og mye annet.
e-bokhandel åpner jo også for at forlagene kan lage egne e-bokutsalg, hvor de kan trekke fram de bøkene de ellers har vanskeligheter med å markedsføre.
@Panthera: Kanskje du har rett, jeg har selvsagt ikke noen fasit, og dette er nok et av de punktene jeg er minst sikker på. Men tenk på alle de gangene du blir eksponert for bøker når du går forbi eller inn i en bokhandel. Hvis bokhandel blir borte fra kjøpesentre og gatehjørner, er bøkene ute av syne. Vil folk ta seg tid til å oppsøke dem på nett? Tenk på et sted som bokelskere.no, som jeg syns er praktfullt. Men hvor ofte er jeg innom der? Jeg må sjekke facebook og twitter og den evindelige innboksen, og så må jeg forlate skjermen og ta med meg kroppen ut i den tredimensjonale verden, og der skal det altså ikke være bøker?
@Bjarne: "Folk kjøper neppe både e-bok og p-bok av samme, nye tittel."
Jo det gjør jeg. Hele tiden. Alle bøker jeg kjøpte i fjor, og alle i år er kjøpt både på papir og som ebok.
Men jeg kjøper kun ebøker som er i epub eller pdf format. Uten DRM. Noe som betyr at jeg kjøper ikke så mange norske bøker for tiden.
@Michael: Du verden, høyst interessant. Jeg holdt på å si at da trenger du enten en økonomisk rådgiver eller en psykolog eller kanskje begge deler. Men spøk til side: Jeg vil svært gjerne ta feil på dette punktet. Vårt regnestykke forutsetter kannibalisering, så hvis folk flest gjør som deg og kjøper begge deler, da kan e-bøkene virkelig bli billige. (Men jeg tror fortsatt ikke det er det som skjer på Amazon, det er vel egentlig matematisk umulig at det er det som skjer, for da kunne ikke salget av e-bøker passert salget av p-bøker).
Et slags spørsmål, til pkt. 7 om forhandleravanse: Ettersom det ikke ligger i kortene at norske ebøker vil dukke opp hos Amazon eller i Apples iBookstore med det aller første; går det an å si litt mer om hva som er tenkt om de 30 prosentene til forhandlerleddet? Betyr det f.eks. at man tenker seg at en norsk nettbokhandel for ebøker (som ikke umulig vil være eid av forlagene selv...) skal ha 30 prosent av utsalgspris? Eller skal dette gå som en slags oevrføring til dagens bokhandler, slik Torgrim Eggen kommenterer i Dagsavisen i dag? Å se bokhandlernes rolle i ebokmarkedet er om mulig enda vanskeligere for oss som står litt på utsiden...
@Bjarne: Ja kanskje jeg trenger en økonomisk rådgiver, men for meg har en papirbok og en ebok helt forskjellige bruksområder.
Papirutgaven er boken som jeg leser hjemme i sofaen, eller velger å ta med meg på hytten.
Eboken er den som jeg leser når jeg må vente 45 min hos legen før jeg kommer til. Eller sitter på bussen. Siden jeg alltid har min iPhone med meg. Den supplerer mao papirutgaven.
Jeg er den første til å innrømme at jeg tror ikke alle kjøper begge utgaver. Men jeg tror en del gjør det. Jeg kjøper ofte en pakkeløsning. Både papir og ebok på en gang fordi jeg får rabatt på eboken.
PS. Den dagen Amazon forteller meg at jeg får rabatt på mine gamle papirbøker som jeg har kjøpt hos de i ebokform, så kommer jeg til å kjøpe mange nye ebøker.
@Jan: Ja det er en kompleks materie dette, men akkurat punktet om 30 % til salgsleddet burde ikke være så vanskelig å skjønne. "Jeg kan ikke se hvordan bokhandleren er involvert når man kjøper en bok på f.eks. Amazon", sier Torgrim Eggen i Dagsavisen. Neivel, men det er altså Amazon som ER bokhandelen. Og vårt enkle poeng er at vi tviler på om noe norsk salgsledd vil greie å selge e-bøker på en profesjonell måte for mindre enn det. Amazon loppet forlag og forfatter samlet for 65 % inntil de fikk konkurranse fra Apple, nå er de altså konkurrert ned til 30, jeg tror ikke det kan falle lavere. Til Hegnar, som er en annen av de som spør hvorfor dette skal koste noe i det hele tatt, har vi svart at han bare må gi oss et tilbud: http://gnf-blog.blogspot.com/2010/09/hegnars-regnefeil-om-e-bker.html.
Dette handler på ingen måte om å subsidiere landfast bokhandel eller papirbok, regnestykket er gjort helt uten det. Dagsavisen har misforstått oss på det punket, men endrer selvsagt ikke sine titler på web heller, selv om vi prøver å rydde opp i misforståelsen.
@Michael: Det høres ut som du har nøyaktig samme erfaring med og forhold til e-bøker som jeg har. Jeg tror på en symbiose mellom papir og e-bok akkurat som du beskriver, i hvert fall for sjangere som roman og sakprosa. Mens fakta- og lærebøker kanskje blir splittet mer i apps and pieces...
@Bjarne
Jeg tror det er veldig pessimistisk og gå ut ifra en fjerning av fysiske bokhandler i en fremtid med et stort marked for ebøker. Jeg tror heller de fleste store kjeder vil integrere nettbutikken sin mer med den fysiske butikken, med pakketilbud, rådgivning og mer.
ebøker åpner jo også for å reklamere gjennom sosiale medier. I løpet av din sjekking av facebook, twitter og e-post, har du sannsynligvis fått 3 forslag til bøker du burde lese, fått beskjed om at to av nettbutikkene du bruker har tilbud, og fått en review av en "book of the day".
Fremtiden utvikler seg mer og mer til at vi får tilbud og informasjon gjennom nettet, og det er lite sannsynlig at en framtid uten bokhandeler ikke vil innebære høy eksponering av nettbokhandeler gjennom medier vi faktisk sjekker hver dag.
Kanskje du går ut i den virkelige verden, får en bluetoothmelding fra den nærmeste bokhandelen om et spesielt tilbud på en ny ebok hvis du kommer innom butikken og laster den ned, og mens du er der plukker du opp noen fysiske bøker og et brettspill til familien.
Nettbutikker, ebøker og informasjonsalderen vi er i åpner for mange flere interessante og nyvinnende mæter å dra potensielle kjøperes interesse, enn nåværende fysiske løsninger.
Kanskje jeg om noen år kan sette meg utenfor Gyldendal med en tablet og lese utdrag fra porteføljen deres?
@Panthera: Bare å si ja og ammen til alt dette, en god beskrivelse av det vi er på vei mot, tror jeg. Og a propos sosiale medier, så har jeg stor tro på Kindles delings-funksjon og videreutviklingen av den. Det å sitte midt i den hotteste nye romanen, la oss si Johnatan Franzen akkurat nå, og sende sitater med små kommentarer rundt til hverandre over nettet, tror jeg vil skape en av de kulere lesesirklene vi har sett. Det samme vil selvsagt gjelde for lærebøker og mulighetene for gruppearbeid.
Det kommer til å gå samme vei med bokhandelen som med platebutikkene. Det er bare å innse først som sist.
@Anonym: Fordi en bok er sammenlignbar med en cd mener du, eller med en vinylplate? Skal vi vedde? Bokhandlerforeningens medlemmer har 640 utsalgssteder per i dag (www.bokhandlerforeningen.no/bokhandlere). Jeg vedder en god flaske rødvin (=ca 200 kroner) på at det i 2020 ikke har sunket under 400. Vedder du imot, eller vil du foreslå et annet veddemål? (Men da må du også slutte å være anonym...)
Mitt kjøpemønster, antall bøker månedsvis:
Før internett:
Bokhandel: 1 bok
Etter Internett, før Kindle:
Bokhandel: 1 bok
Amazon.com: 3 bøker
Etter Kindle:
Bokhandel: 1 bok
Amazon.com: 3 bøker
Kindle: 10 bøker
-
Utvalg og tilgjengelighet er alfa og omega for antall bøker jeg kjøper. De bøkene jeg kjøper på Kindle er bøker som jeg rett og slett ikke finner i en vanlig norsk bokhandel.
Ett eksempel er Ayn Rand / De som beveger verden. Ikke å få tak på i en norsk bokhandel. Helt vannvidd selvfølgelig, men altså å kjøpt på Kindle under et middels langt toalettbesøk.
-P
Ja jeg kjøper nok også flere bøker rett og slett fordi de er så utrolig enkle å få tak i. Så vil det vise seg på sikt om det er en varig trend, eller om vi roer oss ned etter hvert som vi venner oss til dette. Prisen er viktig selvsagt, jeg har kjøpt en del fagkøker i det siste, de er ikke spesielt billige. Lærebok i mikroøkonomi gjennom inkling for ipad - 620 kroner, eller hvert enkelt av de 22 kapitlene for 45 kroner per stykk.
Kanskje det viktigste: Jeg kjøper INGEN romaner utgitt av norske forlag nå, nettopp fordi de ikke ligger på amazon.com. Jeg bruker pengene mine på engelse bøker isteden.
Det er kanskje viktigere enn å sitte å finregne og mutre i en krok? Jeg tror dere skal få opp dampen noe inn i faderlig fort før dere er like bitre og ikke minst like blakke som musikkbransjen.
Bare et velmenende råd. Brukervaner skapes ekstremt fort, og det er vanskelig å ta igjen det tapte.
@scholarships: Judging from my email it looks like you're trying to post a question that won't appear on my blog. Anyhow, feel free to quote from my blog if you wish.
Legg inn en kommentar