I en leder i dagens Morgenbladet regner Alf van der Hagen e-bokøkonomi på baksiden av servietten og gjør etter min mening flere grove feilslutninger, hvorav den alvorligste er at papirboka som sådan vil (bør?) forsvinne og bokhandelleddet derfor vil bli overflødig.I sin argumentasjon framstår han som forfatternes høye beskytter: "Det legges opp til at bokhandelleddet skal få 30 % av inntektene. Tro det den som kan!" Mens forfatterne lar seg avspise med "lusne" 30 %. Jeg tviler ikke på van der Hagens gode intensjoner her, men jeg tror forfatterne vil bli grundig snytt hvis de faller for tenkemåten.
La meg starte med å minne om at Amazon så lenge de var de facto monopolister på området, altså før konkurransen fra Apple startet, tok 70 % av inntektene på en e-bok, og overlot til forlag og forfatter å kappes om de resterende 30. Så kom Steve Jobs på banen og snudde regnestykket på hodet med sin "agencymodell": Vi trenger ikke mer enn 30 % for jobben! Dette kom fra mannen som inntil oktober i fjor sa at han ville overlate bokbransjen til "småfolket", og at de 30 % de får i sin appstore er "a great cut for very little work".
Kodeordet her er selvsagt "very little work", og det er her van der Hagen misforstår hva jeg mener med at "papirbokøkonomien" må ligge i bunnen hvis e-bøker skal kunne være så billige som svært mange i dag innbiller seg. Den blodige priskrigen som nå pågår i USA, baserer seg fullstendig på å utkonkurrere og undergrave den etablerte bokbransjen og trekke kundene bort fra papirbok og over til e-bok. Og det er ingen som helst tvil om at det som i hovedsak trekker kunder, er nye, bestselgende titler som prisdumpes til en tredjedel av papirbokprisen. Den bestselgende forfatteren på e-bok i USA i dag heter Stieg Larsson, som nettopp ble forfatter nummer to som passerte en million solgte eksemplarer.
Stieg Larsson er et veldig godt eksempel fordi han illustrerer hva som kan bli stort i en e-bokøkonomi der distributøren gjør "very little work": det er kun de som er store i utgangspunktet. Per i dag bygges forfatterskap gjennom et veletablert formidlingssystem som omfatter både bokhandel og bibliotek (mener van der Hagen at også det fysiske biblioteket kan eller bør bli overflødig i framtida?). Det er teknisk sett fullstendig mulig å radere ut disse mellomleddene i en digital verden. Økonomisk sett er det til og med fristende, og det er kombinasjonen av denne økonomiske og teknologiske fristelsen som gjør at kampen om bokøkonomien brått ikke lenger er en konstruktiv konkurranse med andre forleggere, store eller små, men med verdens største teknologiselskaper (Apple, Amazon og Google, la oss sette inn en A for Android i Google og kalle dem for A3).
Strukturelt sett er den priskrigen på e-bok som foregår mellom de tre amerikanske A-ene i øyeblikket ikke særlig forskjellig fra den priskrigen som bokavtalen i Norge alltid har vært ment å forebygge: Store distributører som bruker bøker som lokkevarer uten å bry seg om verken bredde, kvalitet eller langsiktig verdiskapning i bransjen. At teknologer og økonomer verden rundt applauderer denne A3-tankegangen overrasker ikke, men at så mange bokfolk gjør det, særlig i lille Norge, er mye mer urovekkende.
I spørsmålet om framtida for både den fysiske boka, bokhandelen og biblioteket er det farlig lett å forveksle de teknologiske og økonomiske fristelsene med litterær fornuft. Hvis vi ønsker å formidle god litteratur til mange, må vi ikke tro at vi kan legge ned bokhandlene over natta. Vi må ikke havne i digitalt delirium og forveksle homo zappiens med homo shoppiens, vi må ikke glemme at verden er tredimensjonal og at leserne høyst sannsynlig kommer til å ønske seg papirbøker også i framtida.
Større autoriteter enn meg har pekt på det samme, for eksempel verdens fremste bokhistoriker Richard Darnton, som på Norgesbesøk i vår både advarte mot Google og spådde at e-bøker og papirbøker kommer til å leve side om side. Eller den svært erfarne engelske forlegger og bokmarkedsfører Alicon Beaverstock, som også var innom oss nylig og ga et svært tankevekkende bilde av utviklingen: "Når (hvis?) vi i nær framtid har lagt ned alle de fysiske bokhandlene, da kommer Amazon til å åpne show-room for bøkene sine."
Det er en form for scenariotenkning som jeg tror vi trenger mer av midt i denne teknologiske revolusjonen, så jeg inviterer til å tenke over følgende paradoks: I ca 20 år allerede har forlagenes sluttprodukt vært en digital fil, egentlig en ferdig e-bok i pdf-format, som sendes ut av forlaget for produksjon på papir. Likevel har disse filene i løpet av 20 år verken blitt piratkopiert eller solgt i nevneverdig grad. Er det fordi alle forlag i hele verden er idioter/livredde for endring, eller kan det være fordi folk faktisk ønsker seg papirbøker?
La oss tenke oss at papirboka ikke var funnet opp, men at det vi hadde lest på siden Gutenberg var skjermer. Da tror jeg at bokautomaten Espresso Book Machine som i det siste er utplassert i London, ville bli sett på som en revolusjonerende oppfinnelse. Folk ville blitt begeistret over muligheten til å få med seg et eksemplar på papir, og det ville raskt danne seg lange køer ved automatene. Og så ville noen funnet opp rotasjonspressen, og startet oppbygningen av et bokhandlernett...
I en verden hvor folk kjøper vann på flaske, hvorfor skal de ikke fortsette å ønske seg bøker på papir?
6 kommentarer:
Jeg synes nok det ville være mest fruktbart om du konsentrerte deg om det du og Alf van der Hagen er enig om, nemlig å få i gang norsk ebok-salg.
Informasjonen du starter med om splitten Amazon har med forlag er feil. Disse tallene gjelder kun for bøker egenpublisert gjennom Amazon. Forlag hadde en helt annen modell for prising.
Forlagene satt selv prisen Amazon betalte for en e-bok. Deretter satt Amazon prisen til kunden, ofte ti dollar og og solgte derfor med tap.
Når forlagene gjennom agency-modellen setter prisen ut, tjener sannsynligvis Amazon mer penger på e-boksalget enn noen gang.
Det er også verdt å se på hvordan Amazon (og Google) forholder seg til bredde i sin strategi. Deres uttalte mål er å gjøre alt som er skrevet tilgjengelig. Her har norske forlag en langt mer uavklart prioritering. Noen har til og med klaget på at e-bøker skal være tilgjengelig på bibliotek.
Ved siden av bestselger-forfatterne, har Amazon sitt eget hierarki av upubliserte skribenter og midlist forfattere som er forkastet av amerikanske forlag. Så det er tydelig at selvpublisering på Amazon fyller et hull i markedet som bidrar til bredden.
Til slutt vil jeg fraråde forlag å argumentere med at det er lite penger å spare på ebok-produksjon, fordi liten del av utgiftene ligger i papiret. I så fall har dere lurt kundene deres som har kjøpt stive permer i flere år trill rundt.
Hei Tor Andre, takk for kommentar.
Du vet antakelig mer om Amazons avtaler med forlagene enn jeg, og jeg lar meg gjerne opplyse. Jeg referer bare til de betingelsene jeg selv fikk da jeg som eget forlag ga ut min gamle roman som e-bok (du kan kjøpe den her http://www.mobipocket.com/en/eBooks/eBookDetails.asp?BookID=123949 ;-) - salget har gått litt tregt en stund, så jeg får vurdere å sette ned prisen.)
Betingelsene finner du her: http://www.mobipocket.com/ebookbase/en/homepage/pub_agreement.asp
Jeg slurvet nok litt da jeg sa 70%, det riktige er 65, lot meg friste av en journalistisk forenkling der.
Når det gjelder det du sier om å lure kundene hvis papirbokproduksjonen er så billig, så er vi ved et kjernespørsmål i hele diskusjonen om ebok-prising: Det er ikke, og har aldri vært, som svært mange tror, selve trykkingen av boka som koster. Det som koster er redaksjonell bearbeiding, siling av manus, markedsføring med mer, og for visse typer av bøker kommer dette til å koste minst like mye i en evt. ren ebok-verden. Men så har du helt rett i at vi bør kunne få mengder av såkalte selvpubliseringsbøker, som er helt utmerket i mine øyne, og at vi bør få hele backlisten digitalisert så fort som e - men også det koster, men Nasjonalbiblioteket er jo godt i gang med bokhylla.no
Interessant innlegg!
Kjapp kommentar til "paradokset" ditt i avslutningen: Tror nok den tekniske utviklingen har mye å si der. Selv jobbet jeg som bokanmelder fra utlandet i 2004-2005, og fikk da manus tilsendt som pdf-filer direkte fra forlagene. Siden jeg ikke hadde egen skriver og måtte betale dyrt for å skrive ut noen hundre sider av gangen på biblioteket, prøvde jeg noen ganger å lese gjennom et manus på skjerm - men endte alltid med å bli firkanta i øynene og i hjernebarken og slepe meg til biblioteket for å få teksten på papir, koste hva det koste ville (ca. 10 dollar per hundre sider, tror jeg). Nå derimot leser jeg gladelig lange, akademiske utlegninger på min kindle, uten noe særlig behov for utskrifter.
Ok, det er en subjektiv anekdote, men er ikke overbevist om at papirbøkene vil være særlig mer levedyktige enn LP-ene eller CD-ene før dem. Hvem vet, det kan fort bli et statussymbol å *ikke* ha bøker i bokhylla?
Utvilsomt mye sant i dette, jeg tror ingen av oss skal være for skråsikre her. Svært interessant å se at det dedikerte Kindle tilsynelatende overlever konkurransen fra multibrettet iPad, skjønt det er tidlig å dømme.
Og for å fortsette med subjektive anekdoter: Jeg har nylig bygd om hele rekkehuset mitt, og tenkte nettopp jeg skulle være så hipp at jeg kvittet meg med p-bøkene. Men jeg greide bare å tømme stua, de to andre etasjene er stappfulle av papirbøker, og jeg tar gjerne folk med på omvisning.
Sitter her med mitt nye lesebrett av typen Nook og skummer av irritasjon over at jeg ikke får flere norske bøker til lesebrettet mitt. Og, jeg bryr meg egentlig ikke om prisen, men om tilgjengelighet. Å kunne kjøpe, og lese bøker og tidsskrifter når jeg ønsker. Det er flere år siden jeg innså at biblioteket ikke klarer å tilfredsstille mitt lesebehov (tilgang til nye bøker og skyhøye glemmegebyr). Jeg kjøper de bøkene jeg vil lese og byttelåner med venner og familie. På mitt lesebrett kan jeg faktisk låne bøker til andre, på samme måte som med papirboken. Jeg betaler min e-bok med glede. Og jeg tror ikke min holdning er så ulik andres. Piratvirksomheten skjer når det lovlige markedet ikke er der, tror jeg.
Hei Kristin, takk for interessant kommentar. I deg har tydeligvis norsk bokbransje en drømmekunde, og hvis du har rett i at de fleste tenker som deg, så må vi selvsagt få bøkene ut på markedet fortere enn e. Helt gjennomsnittlig tror jeg likevel ikke du er, du har nok både større glede ved å lese på skjerm og større toleranse på pris enn mange av de som ytrer seg i hvert fall. Som utålmodig kunde kan jeg ikke annet enn å gi deg rett (kunden har alltid rett), men for oss forleggere er dette likevel noe mer krevende. Løsningen til Barnes&Noble/Nook som du har valgt, er jo et forbilledlig åpent system som opererer på de samme standardene som den norske bransjeløsningen har satset på (epub og adobe content server). Men dominerende aktører som Amazon (Kindle) og Apple bryr seg bare middels om felles, åpne standarder, og lager løsninger som både stenger kunden inne og andre leverandører ute. I øyeblikket jobber vi med å komme rundt dette slik at de bøkene vi selger kan leses på flest mulig apparater, og i hvert fall på de mest kjente og populære som Kindle og iPad.
Men som sagt, takk for et høyst interessant innspill som jeg skal ta med meg inn i diskusjonene om hva bransjen skal gjøre framover, og ikke minst hvor fort. Og hvis du vet at mange andre sitter og koker med den samme irritasjonen, må du oppfordre dem til å si fra.
Legg inn en kommentar