Guttebøker, jentebøker, barnebøker

Av Nina Méd og Grete Rygh, barnebokredaktører i Gyldendal Norsk Forlag.

Torsdag 5. august hadde Aftenposten et stort oppslag om kjønnsroller i barnebøker der forlagenes holdninger ble oppsummert med tittelen "Rosa er greit".

Så enkelt er det selvfølgelig ikke. Derimot mener vi at rosa også er greit, så lenge det bare er en mindre del av forlagenes utgivelser. Kjønnsroller i barnelitteraturen er en viktig problematikk vi diskuterer nesten daglig, og som bevissthetsnivået er høyt på i store deler av bransjen.

Det er mange måter å arbeide på for å fremme mangfoldige kjønnsfremstillinger i barnelitteraturen. Å prøve å eliminere de rosa og blå barnebøkene på markedet er en metode - men så lenge den kommersialiserte barnekulturen i stadig sterkere grad kjønnssegregerer barndommen, må forlagene til en viss grad strekke seg etter markedet. Det er bedre at barna leser om prinsesser og sjørøvere enn at de ikke leser i det hele tatt. Vår strategi er å forsikre oss om at også denne delen av våre utgivelser er kvalitetssikret og så god som mulig.

Enda viktigere synes vi det er å jobbe for at dagens oppvoksende generasjon blir presentert for forskjellige måter å være jente og gutt på. En militant kvotering av bare sterke heltinner og myke pysjamas-gutter bidrar knapt halvveis til en mindre stereotyp kjønnsforståelse - og dessuten vil nok de fleste leserne gjennomskue en skinn-heltinne/tøffelhelt når de ser en. (Så spørs det om en viss kvotering likevel må til, så lenge det er Pippi som fortsatt avbildes som den barnelitterære heltinnen.)

For de minste barna er besjelede teddybjørner og trestokker en viktig del av den kanoniserte barnelitteraturen. Disse nøytrale figurene er på mystisk vis alltid hankjønn, enten det er et dyr eller en pinne. Det er viktig å demonstrere for de minste leserne at nøytrale identifikasjonsfigurer kan være av begge kjønn - eller de trenger ikke være kjønnet overhodet. Stina Wirséns nyskapende Hvem-bøker er viktige bidrag på dette området.

Vi anser redaktørens oppgave som å finne gode bøker til barnet, ikke først og fremst til jenteleseren eller gutteleseren. Utfordringen er å finne bøker som til sammen gjenspeiler hele vårt mangfoldige samfunn - både måter vi er jenter og gutter på, hva slags familiekonstellasjoner vi lever i, og hvilke kulturelle forestillinger vi bærer på. Er vi gode nok på dette? Kanskje ikke. Takk for påminnelsen.

Nina Méd og Grete Rygh, barnebokredaktører i Gyldendal Norsk Forlag.