Andvake for forlagene

(Publisert i Klassekampen 13. februar 2010)

Under den smått geniale tittelen "iPad kjem til å koma" i Klassekampen 6. februar står Jon Fosse fram som troende Mac-hode og utdyper sine apokalyptiske profetier om forlagenes manglende digitale framtid. Undertegnede blir avfeid som maskinstormer med en kommentar om at det ikke er nytt at "kongen går til angrep på profeten (les: forleggeren på forfatteren)".

La meg først gjenta mitt bukk for Fosse som forfatter: Jeg har lest hans skjønnlitteratur. Men har han lest mine artikler om bøkenes overgang fra papir til nett? Jeg har vært tydelig på at jeg har store forventninger til den vidunderlige, nye teknologien som skal hentes ned fra fjellet - den som er kalt med navn som «The Jesus Tablet», «den viktigste tavlen siden Moses» eller «Jobs bok».
Jeg har heller ikke klaget på at Fosse er usolidarisk, slik han påstår i lørdagens intervju. Jeg ber ikke om solidaritet fra forfatter til forlag, men jeg anbefaler forfatterne å bekymre seg mer for utviklingen enn det Fosse gjør. Forlagene trenger ikke solidaritet, men norske forfattere trenger det seg imellom, hvis de skal berge seg over i det digitale med noenlunde levelige rammevilkår i behold. Forlagene kan skalere opp og ned i takt med skiftende reformer, trender og teknologier, og det gjør vi da også hele tiden. Og motsatt utbredte fordommer er det ikke de forlagene som tar kulturforpliktelser som er de mest lønnsomme her i landet.Jeg håper virkelig forfattere flest forstår forlagenes verdiskapning bedre enn hva Fosse gir uttrykk for i Klassekampen. Der spår han altså store problemer for forlagene, mens han selv som forfatter ikke føler seg truet: "Det kommer selvsagt til å dukke opp forlag som bare publiserer digitalt. De kan drives med svært lave kostnader, og dermed betale forfatterne langt bedre enn de tradisjonelle bokforlagene kan – eller vil – i dag."

Tror virkelig Fosse at når folk betaler 299 kroner for hans 90 siders skuespill Jente i gul regnjakke, så er det prisen for trykk og distribusjon av boka pluss bokhandlernes leie av lokaler? Det er nemlig ikke særlig mer enn dette som kan spares for et "rent digitalt" forlag (til forskjell fra et "skittent analogt" for å parafrasere en gammel Fløgstad-vits). Men disse kostnadene utgjør ikke mer enn 20-30 % av bokkrona i et tradisjonelt forleggeri, og i tillegg får e-bokforlaget nye kostnader til databasedrift, formattering, kundeservice med mer.

I virkeligheten ligger hovedtyngden av forlagenes verdiskapning på helt andre aktiviteter enn dette, og de er identiske enten man publiserer på papir eller skjerm. For det første fungerer forlagene som en form for bank som tar seg betalt for å ta risiko. De lanserer et høyt antall forfattere, noen få slår gjennom og blir lønnsomme, ofte kan det ta ti år å etablere et levedyktig forfatterskap. For det andre utfører forlagene et stort redaksjonelt arbeid i form av utvelgelse (de leser tusen manus for å finne ti), rådgivning, bearbeiding, språkvask og korrektur. Den tredje store posten er markedsføring og salg: Først gjøres det et stort arbeid fra forlagene med informasjon til media og salgsledd (les bokhandlere), og dernest gjør bokhandlerne en kjempejobb med å synliggjøre bøkene og anbefale dem til kundene.

Internett forandrer denne "verdikjeden" på tildels dramatiske måter, men uansett hvor stor revolusjonen er, så gir det ikke folk mer tid: Det er et trangt nåløye å få synliggjort en bok i tradisjonelle salgskanaler, men vi må ikke tro at det blir lettere på nett. Det fins 350.000 e-boktitler hos Kindle, 1,5 millioner hos Barnes&Noble, og 10 millioner hos Google. Men du har uansett bare én skjerm å se på, og døgnet har fortsatt bare 24 timer. Nettet vil gi nye og andre muligheter til mange, men det kan umulig gi større oppmerksomhet til alle.

I en slik situasjon vil særlig to mekanismer ramme forlagene: Etablerte forfattere kan løsrive seg og leve videre på egen hånd. Og uetablerte kan publisere så mye de vil. Om forlagene skulle forsvinne, trenger vi neppe bekymre oss for mengden lesestoff som tilbys, men kanskje noe for kvaliteten. Og selv om hvem som helst kan publisere på nett, så finner de ikke automatisk lesere. De fleste internettanalytikere mener det må større markedsressurser til i framtiden, ikke mindre.

Når dette er sagt, må Fosse gjerne kalle meg maskinstormer, det er en merkelapp jeg kan bære i denne sammenhengen. Jeg er nemlig langt fra alene om å mene at vi i stedet for å legge oss kraftløst og deterministisk på rygg for Kindles og Apples innelåsende løsninger, bør storme dem. Jesus begynte med bare tolv followers, sa @piratforlaget på twitter nylig. Jobs har betydelig flere, og sier omtrent det samme: I dag skal du legge ned alt og følge meg. Jeg skal ta 30 % fortjeneste uansett hva du gjør, du skal sette prisene på bøkene dine så lavt som jeg bestemmer uansett tungemål, og du skal i hvert fall ikke ha andre DRM-løsninger enn meg. Jeg tror ikke det er klokt av norske forfattere å knele for en slik gud, og dessuten er han antakelig bare døperen Johannes. Etter ham kommer en enda større Gud fra oppe i skyen, som heter Google.

Den norske bransjeløsningen for e-bøker som snart skal lanseres anbefaler i stedet å forbli agnostiker, som den amerikanske bokhandelkjeden Barnes and Noble: De kaller sin løsning for "device agnostic", fordi de mener at en e-bok bør kunne kjøpes fra en hvilken som helst leverandør og leses på et hvilket som helst apparat.

Det er ikke nytt at kongen går til angrep på profeten, sier Fosse. Men jeg mener ikke dette som et angrep, men som en oppfordring til andvake (ifølge Wikipedia norrønt for "nattevak, søvnløyse, aktsemd"). Forlagene er ikke konger, de er hjelpere. Hvis forfatterne ikke skjønner dette, vil de ende opp som profeter for en virkelig konge.

Knus tavlene, Jon. Ta en bit av eplet du også, så vil du få kunnskap om godt og ondt.