For deling, mot stjeling

Ragnar Bjerkreim, Sveinung Golimo og Jørgen Lorentzen - Kronikk i Aftenposten 1.9.2009

Det er flott at både de rødgrønne og Venstre har levert sine solide kulturløfter foran høstens valg. Men begge fortier en utfordring som truer med å undergrave hele kultur- og kunnskapssamfunnet: Uthulingen av opphavsretten.

I dag signerer mer enn 35 organisasjoner på et opprop til forsvar for opphavsretten. De omfatter skuespillere, dansere, billedkunstnere, designere, forfattere, oversettere, journalister, musikere, artister, komponister, regissører, profesjonelle kunstnere i alle sjangere, forvaltningsorganisasjoner (TONO, Kopinor, Norwaco, Gramo), plateselskap, forleggere, tv-, spill- og filmprodusenter - alt som kan krype og gå i kultur-Norge. Vi tror det er nokså unikt i europeisk sammenheng at så mange ulike organisasjoner går sammen om en slik aksjon.

Vi ser at piratkopieringen rammer stadig nye greiner av kulturlivet, og vi ser at det like gjerne rammer skapende og utøvende kunstnere som produsentene. Først var det musikk, så ble det film, nå står litteraturen for tur. Før var det bare Mozart og Madonna (som om det var lite), nå er det Solzjenitsyn og Solstad i tillegg.

Altfor lenge har sentrale politikere og presumptivt oppegående samfunnsdebattanter bagatellisert dette spørsmålet og pyntet seg med populistiske påstander om at opphavsretten er gått ut på dato i en digital tidsalder. Men vi har ikke råd til å leke med denne tanken lenger nå. Nå må vi stoppe opp, puste med magen og tenke den helt ut: Forslaget om å legalisere piratkopieringen er i sin ytterste konsekvens et forslag om å avskaffe opphavsretten.

Det er på tide å minne om at den internasjonale opphavsretten er bygd opp ved møysommelig prøving og feiling gjennom flere hundre år, og at den faktisk er en av bærebjelkene i vårt moderne demokrati og kunnskapssamfunn. Den fikk en av sine første formuleringer i England gjennom The Statute of Anne i 1709, og ble siden formalisert gjennom Bernkonvensjonen i 1886. Per 2005 er Bernkonvensjonen signert av 159 land, og vi i Norge kan ikke oppheve den ved et pennestrøk bare fordi vi i en kort historisk epoke har så mye oljepenger at noen tror det er mulig å finansiere hele kulturlivet via det offentlige.

En ting er at det er praktisk vanskelig å oppheve opphavsretten, men det avgjørende er selvsagt at det ikke er klokt. Våre motstandere spør hvorfor vi skal forby folk å dele åndsverk fritt når de er digitale. Hvordan kan det være tyveri når den jeg deler med fortsatt beholder sin fil intakt? Som om dette var et magisk, nytt aspekt ved den digitale verden. Men det er nøyaktig den samme mekanismen som ligger bak piratkopieringen i den fysiske verden, det var nettopp dette som førte til oppfinnelsen av opphavsretten i utgangspunktet.

Situasjonen vi møter ved inngangen til den digitale medierevolusjonen er faktisk slående lik den som oppsto etter forrige store teknologiske revolusjon med trykkekunsten: Etter at Gutenberg trykte sin første bibel i 1455, bredte teknologien seg med eksplosiv fart. I år 1500 var det 300 trykkerier bare i Venezia. Kom det ut en interessant bok et sted, ble den straks kopiert og trykt opp av andre. Det er lett å se det positive i dette, ikke sant? Kunnskapen ble spredd til mange, og det var vel ikke tyveri, siden den opprinnelige trykkeren hadde sine eksemplarer i behold?

Men langsomt oppdaget man baksiden av medaljen: Ingen kunne tjene penger, og derfor heller ikke leve som uavhengig kunstner eller kunnskapsprodusent. Derfor formuleringene i den første opphavsrettsloven Statute of Anne fra 1709:

"Whereas Printers, Booksellers, and other Persons, have of late frequently taken the Liberty of Printing, Reprinting, and Publishing, or causing to be Printed, Reprinted, and Published Books, and other Writings, without the Consent of the Authors or Proprietors of such Books and Writings, to their very great Detriment, and too often to the Ruin of them and their Families: For Preventing therefore such Practices for the future, and for the Encouragement of Learned Men to Compose and Write useful Books."

At vi ønsker å ta denne institusjonen med oss inn i den vidunderlige, digitale verden, betyr ikke at vi er redde eller grådige, at vi ikke forstår internettets natur eller er mot delingskulturen på nettet. Vi har hørt om Wikipedia, Facebook og Flickr, vi bruker det faktisk, og vi elsker det. I tillegg forstår vi effekten av gratisstrategier, vi har brukt dem i alle år i den analoge verden og kommer til å fortsette i den digitale. Det er ikke vi som ikke har skjønt internett, det er våre motstandere som ikke har skjønt opphavsretten.

Internett er en revolusjonerende teknologisk nyvinning som skaper helt nye muligheter for deling og effektivisering av informasjonsutveksling. Men det er ingen ting prinsipielt nytt ved det verken økonomisk eller juridisk. At åndsverkloven må tilpasses den nye teknologien ser vi på som en selvfølge. Men vi kan ikke slette den med et pennestrøk. Vi kan fortsatt ikke gjøre vann til vin, og vi kan ikke mette fem tusen med to fisker og fem brød. Heller ikke på internett fins det noen gratis lunsj. Den digitale teknologien gir oss langt større muligheter for å dele. Men den gir også helt nye muligheter for å stjele.

Vi som skriver under på oppropet er tilhengere av deling, men ikke stjeling, så enkelt er det. Uttrykket "stans piratkopieringen" i oppropsteksten har dobbelt betydning: Det må gjerne forstås som en oppfordring til folk flest om å slutte med ulovlig fildeling. Men det retter seg først og fremst mot det politiske Norge, som i øyeblikket sitter med hendene i fanget i stedet for å ta ansvar og rydde opp i kaoset.

Det er ikke sant at det ikke nytter, og det er ikke sant at man må kriminalisere en hel generasjon eller drive massiv overvåkning av nettet. Virkemidlene fins, verden rundt tas det nå enkle grep som gir slående resultater. Bare i Norge skjer det i øyeblikket ingen ting. Dette er et særlig stort paradoks, siden norsk språk og kultur er spesielt utsatt i en globalisert verden.

Gjør noe med det nå, ellers river vi grunnlaget vekk under all verdens kulturløfter og setter hele kunnskaps- og kulturøkonomien århundrer tilbake.

Ragnar Bjerkreim, komponist og styreleder i NOPA - Norsk forening for komponister og tekstforfattere

Sveinung Golimo, filmprodusent og styreleder i Norske film- og tv-produsenters forening

Jørgen Lorentzen, forfatter og styreleder i Norsk Faglitterær forfatter-
og oversetterforening.