Åndsverk som valgflesk

Av Per Christian Opsahl, administrerende direktør i Den norske Forleggerforening.

Publisert i Dagens Næringsliv 7.8.2009

Den ulovlige fildelingen må forfølges og bekjempes rettslig. Det er fullt mulig uten å komme i konflikt med personvernet. I DN 23. juli hevder Venstres Trine Skei Grande "at det ennå ikke er lagt fram noen forslag til hvordan ulovlig fildeling kan overvåkes på en effektiv måte uten at det bryter med grunnleggende personvern- eller rettsprinsipp". Men løsningene fins og iverksettes i land etter land.

Utfordringene er etter min vurdering først og fremst knyttet til å finne egnete måter å stanse den ulovlige fildelingen på, dernest må det trekkes opp en grense for hva som skal være lovlig fildeling og hva som ikke skal være lovlig. Dagens åndsverklov gir etter min vurdering ikke tilstrekkelig veiledning i å trekke denne grensen, særlig i forbindelse med hvor langt retten til å fremstille eksemplar til privat bruk etter åndsverkloven ¤ 13 skal rekke for digitale eksemplarer.

Oppgave nr. 1 er å skape forståelse for at den ulovlige fildelingen må forfølges og bekjempes rettslig, og at det er fullt mulig å oppnå uten å komme i konflikt med personvernet. I de fleste områder som ønskes regulert har vi kjøreregler for hva som er rett og galt. Det er uforståelig at dette ikke også skal gjelde for internett.

Argumentene om at det er så mange som er med på den ulovlige fildelingen, og dermed gjør vi alle til lovbrytere, har fått altfor mye næring. Dersom barna dine laster ned musikk og lydbøker fra The Pirate Bay, som er tilgjengeliggjort uten opphavsmennenes samtykke, gjør de noe ulovlig, og dette bør det opplyses om både hjemme og på skolen. Med rettssaken og dommen mot grunnleggerne og eierne av The Pirate Bay i Sverige er dette fastslått.

Oppgave nr. 2 er å gi rettighetshavere en effektiv mulighet til å håndheve de rettighetene som loven gir. Dagens åndsverklov er med noen unntak tilstrekkelig regulert på området, det som særlig mangler er vilje til å håndheve loven der det foreligger brudd eller mistanker om brudd. Anmeldte saker blir i mange tilfeller ikke etterforsket og ender med henleggelse. En påtalemyndighet med ressurser og kompetanse, og ikke minst vilje til å trenge inn i nye områder, er helt nødvendig.

Rundt om i verden gjøres for tiden viktige forsøk fra politikere og lovgivere for å få bukt med en piratkopiering som truer åndsverkproduksjonen som sådan. Tiltakene er naturlig nok upopulære blant piratene, men det fins nok av løsninger som ikke trenger å true rettssikkerhet og privatliv.

Som kjent har advokatfirmaet Simonsen hatt konsesjon for å overvåke ulovlig nettrafikk, men Datatilsynet har ikke, mot Kulturdepartementets anbefaling, fornyet konsesjonen. Denne saken er så viktig i kampen mot ulovlig fildeling at den ikke lenger kan fortsette å være en politisk kasteball mellom Datatilsynet og Kulturdepartementet.

Regjeringen bør videre straks klargjøre om Norge nå er EØS-forpliktet til å innrette seg etter EUs Ipred-direktiv av 2004. Dette direktivet gir rettighetshavere mulighet til å få utlevert ip-adresser, dvs. datamaskiners identitet. Er Norge forpliktet, må Justisdepartementet straks implementere direktivet. Er Norge ikke forpliktet, bør Justisdepartementet vurdere om Norge likevel skal ha tilsvarende lovgivning som direktivet inneholder.

I Sverige er Ipred-loven implementert i åndsverkloven. Da Riksdagen vedtok loven, sank den ulovlige fildelingen merkbart og salget fra lovlige nettsteder økte betraktelig. I Danmark har internettilbyderen Sonofon fått rettslig pålegg om å blokkere egne kunders adgang til The Pirate Bay. Både i Danmark og Sverige er det tatt tydelige grep som virker, bare i Norge går vi i øyeblikket baklengs.

Trine Skei Grandes oppgave som politiker er å skape trygge og forutsigbare rammer for deltakerne i den opphavsrettslige verdikjeden. Dersom det ikke finnes tilstrekkelige virkemidler for å håndheve brudd på loven, blir også den lovlige fildelingen truet, og forbrukerne risikerer et dårligere tilbud.

Norske forlag forbereder seg nå på å tilby e-bøker til leserne og investerer betydelige beløp for å etablere en fremtidsrettet infrastruktur for e-bøkene, med forretningsmodeller som er tjenlige for forfattere og forbrukere.

Hvis Trine Skei Grande og Venstre ikke kan bidra til å skape trygghet for rettighetshaverne, men bare senker armene og sier at det er umulig, blir det heller ikke mulig for norske forlag å utvikle gode tilbud til leserne.