Kindle-egg: Hvordan kan Kindle-suksessen overføres til norsk?

(Publisert i DN 29.5.2009)
Når norske forleggere og bokhandlere samles til årsmøter på Lillehammer denne uka, er ebøker ett av hovedtemaene. Rammeverket for en felles bransjeløsning for ebokproduksjon er klart og skal fylles med innhold. Løsningen kan bli et viktig verktøy for å sikre norsk språk og litteratur i en digitalisert og globalisert verden.

På høy tid at det skjer noe, vil kritikerne si, som ynder å framstille norsk bokbransje som livredde og bakstreverske i forhold til det digitale. Men da glemmer de at de første norske ebøkene ble lansert allerede i 2000, og at det først og fremst var folks uvilje mot å lese lange tekster på skjerm som bremset. Utviklingen av digitale læremidler, Store Norske leksikon, Rettsdata, Ordnett, idunn og Bokhylla.no er eksempler på at den norske bokbransjen ikke frykter digitaliseringen så lenge det bare fins et marked.

Ti år etter forrige forsøk med tekstbøker tyder Kindles suksess i USA nå på at noe er i ferd med å skje. Det sies at det ble solgt flere Kindle-apparater det første året enn hva iPod gjorde i sin tid, og at Kindle derfor er bokbransjens svar på iPod. Amazon rapporterer nå at for titler som fins i Kindle-format, går 35 % av totalsalget via Kindle. Det tallet er så imponerende at man må spørre hva som skjer, og om det er mulig å gjenskape suksessen på norsk. Samtidig som man må være nøktern nok til å spørre om det er ønskelig.

Det siste er nemlig slett ikke innlysende. Det er stor forskjell på et globalt, engelskspråklig marked og et sårbart, norskspråklig marked med fem millioner innbyggere. Derfor fins det fortsatt flere spørsmål enn svar når det gjelder ebøker. Ingen tvil om at ”den lange halen” både kan og bør digitaliseres: Slik kan de gamle bøkene som ikke lenger lagerføres sikres evig liv. Men hva med de nye, ser vi for oss at de skal leses bare på skjerm, eller blir ebøkene et supplement? Og hvis så, hvordan blir økonomien i et slikt dobbelt forleggeri, i vårt lille marked?

Vår snart 600 år gamle vane med å lese papirbøker er vond å vende, og ligner på det internettstrategen Hal Varian kaller en teknologisk innelåsing. Hans anbefaling hvis man vil ha folk til å skifte fra en teknologi til en annen, er å tilby dem noe som er ti ganger bedre. Kindle er neppe ti ganger bedre enn Gutenberg, men kanskje fem? I det følgende skal jeg gå gjennom det jeg vil kalle Kindles fem t-er og diskutere muligheten for å gjenskape dem på norsk: Teknologi, titteltilfang, tilgjengelighet, tilbud og trygghet.

Teknologi
Kindle er først og fremst en stilfull leseplate som er behagelig å lese på og bruker svært lite strøm. Man kan lese i dagevis uten å lade, den rommer opp mot 1500 bøker og den er alltid online for å laste ned nye titler. Det fins ingen signaler på at Kindle skal lanseres i Europa med det første, men både Sony, iRex og iLyad er omtrent like gode. Dessuten er det ingen grunn til å tro at det er disse apparatene som blir den endelige løsningen for ebøker. Det kommer et vell av nye løsninger i nær framtid; elektronisk blekk med farger, sammenleggbare lesebrett, lette pc-er med avtagbare skjermer og så videre. Så det haster ikke å gifte seg med et lesebrett.

Titler
Det er selvsagt ikke nok å ha en stilig leseplate hvis man ikke har noen gode bøker å lese på den. Kindle lover at 9 av 10 nye bestselgere alltid vil finnes hos dem, men vel så viktig er det at de kan tilby mer enn 275.000 titler totalt. Og hvis noen syns det tallet er høyt, så har Google nettopp lansert en løsning som gjør at 1,5 millioner av deres bøker kan leses på PC og mobiltelefon, så her er perspektivene svimlende. I forhold til dette kan den norske bransjeløsningens forhåpning om å ha minst 1.000 titler ved lansering høres puslete ut. Men det vil kunne øke raskt når vi bare kommer i gang.

Tilbud
Det er opplagt en avgjørende del av Kindle-suksessen at de nye bestselgerne prises ned mot 1/3 av hva papirboka koster i fysisk bokhandel. Det er særlig denne aggressive prisdumpingen det er grunn til å spørre seg om vi tåler å kopiere i det norske markedet. Og med ”vi” mener jeg da ikke først og fremst bransjens ”dinosaurer” i forlag og bokandel, men forfatterne, leserne og kulturnasjonen som helhet. Av kulturpolitiske grunner er det ikke ønsket en slik priskonkurranse på trykte bøker, og jeg kan ikke se noen grunn til at det skulle være annerledes for ebøkene.

At ebøkene likevel må ligge lavere i pris enn de samme bøkene i trykt form, tror jeg de fleste er enige om. Derfor er det avgjørende å få avklart på politisk hold at ebøkene kan være fritatt for moms på samme måte som papirbøkene. Hvis ikke vil de starte med et handikap i forhold til papirbøkene, og ikke minst i forhold til konkurrerende utenlandske bøker.

Tilgjengelighet
Kindle er utstyrt med mobilt bredbånd og derfor alltid online, men dette tror jeg er mindre viktig. I Norge blir spørsmålet om tilgjengelighet først og fremst en utfordring til ebokhandlerne, som må finne løsninger som er enkle og trygge nok for kundene.

Trygghet
Og da er vi ved det siste stikkordet: Trygghet, som må gjelde både for forfatter og leser. Kindle gir leseren trygghet for at bøkene alltid fins der og kan lastes ned på nytt, men de gir også forfatteren trygghet for at bøkene ikke uten videre kan kopieres og spres for alle vinder gjennom ulovlig fildeling. Paradoksalt nok er denne bindingen til Kindle-apparatet etter min mening samtidig Kindles akilleshæl. Løsningen er helt parallell til den forhatte DRM-løsningen som iTunes til slutt måtte gi opp, og Kindle vil ganske sikkert møte samme type motstand etter hvert som ebokmarkedet vokser.

Den norske bransjeløsningen legger ikke opp til noen proprietær løsning av Kindle-typen, den er tvert imot både teknisk og ideologisk innrettet mot åpne, internasjonale standarder som pdf og epub, som kan leses på nær sagt alle apparater. Desto viktigere er det at ebøkene gis en eller annen form for beskyttelse. I USA ser man nemlig tydelig at piratkopieringen øker direkte proporsjonalt med folks vilje til å lese på skjerm.

På dette punktet skiller bokbransjen seg vesentlig fra musikkbransjen: Mens musikkelskerne så å si har måttet tvinge bransjen til å levere varene digitalt, må forlagsbransjen tvert imot overtale bokelskerne til å lese på skjerm. I samme grad som vi lykkes, risikerer vi altså piratkopiering, fordi opphavsretten enten ikke forstås, godtas eller håndheves.

Se for øvrig Jan Omdahl om Kindle i Dagbladet.