Risikabel litteraturpolitikk

(Publisert i Dagbladet 12.5.2010)

Hva er det med SV som insisterer på å momsbelegge e-bøkene og dermed i praksis legge om en litteraturpolitikk som resten av verden misunner oss? Er dette bevisst politikk, eller bare manglende kunnskap om hva som skjer på e-bokfronten akkurat nå?

La oss håpe det er det siste, og det kan faktisk se ut som det hele bygger på en misforståelse: "Vi ønsker ikke å utvide momsfritaket," sier SVs statssekretær i finansdepartementet Roger Schjerva til Klassekampen 5.5. "Å øke støtten til produksjon av bøker /.../ kan gjøres på mange andre måter." Men spørsmålet her er ikke om man skal øke støtten til norsk litteratur, men om man skal opprettholde den eller ikke.

De fleste tror jo at e-bøkene kommer til å erstatte papirbøkene, ikke at de vil utvide markedet. Det hadde selvsagt vært en drøm om e-bøkene kunne få unge menn til å lese romaner. Men den gjennomsnittlige Kindle-kjøperen er ikke en teknologikåt, ung mann, men nettopp det romanlesende kjernepublikumet: Kvinner rundt 50 (66 % av Kindle-eierne er kvinner, 69 % er over 40 år). Bransjetallene fra USA bekrefter at det ikke er en utvidelse som skjer, men en kannibalisering av papirboka: Den totale bokomsetningen faller mens e-boksalget øker eksplosivt. Et nei til momsfritak på norske e-bøker nå er derfor på sikt ensbetydende med en avvikling av momsfritaket for norsk litteratur som sådan.

Når Schjerva følges opp av SVs medlem i finanskomiteen, Lars Egeland, styrkes min mistanke om at vi snakker forbi hverandre: "Moms på digitale bøker er ikke nytt, slik var det også under den forrige regjeringa," sier han i Dagbladet 7. mai. "Konflikten er klassisk: Kulturpolitikerne ønsker momsfritak, Finansdepartementet stritter i mot. Dermed har vi hatt en fastlåst situasjon i flere år som det er på tide å komme ut av. Skulle vi fjerne momsen måtte vi øke alle andre skatter med en fjerdedel."

Fjerne momsen fra hva da? Hele poenget er jo at det ikke fins noen norsk e-bokomsetning å fjerne momsen fra, hele lanseringen av de norske e-bøkene er satt på vent nettopp på grunn av denne absurde diskusjonen. Det er tvert imot slik at vi prøver å skape en e-bokomsetning og få til en bærekraftig digitalisering av norsk litteratur, slik at ikke de tre amerikanske gigantene Amazon, Apple og Google overtar hele den norske bokbransjen, og nordmenn velger å lese på engelsk i stedet. At SV i en slik situasjon ønsker å øke statens inntekter fra en bokomsetning som i beste fall vil holde seg stabil, i verste fall synke som en stein, slik vi har sett det i musikkbransjen, ja det er mildt sagt vanskelig å forstå. Les mer

Myter om e-bøker

(Av adm.dir. Fredrik Nissen, publisert i DN 7.5.2010)

I DN onsdag 5. mai har Håvard Langemoen og Torbjørn Aamodt (L &A) satt seg fore å gi forlagsbransjen råd om ebøker og digital forretningsutvikling. Her er mye det uten videre er lett å være enig i. Men konsulentenes råd er nok tuftet på en litt for enkel virkelighetsforståelse.

Ifølge L & A er det en myte at salget av en ebok vil erstatte salget av samme bok i trykt form. Antall solgte bøker vil øke sterkt, ifølge L&A. Om dette er tilfelle vil norsk bokbransje gå en lys fremtid i møte. Sikre svar finnes ikke, men sannsynligheten for at denne påstanden er feilaktig er ganske stor.

I USA - hvor utviklingen av eboksalg har kommet lengst - er utviklingen ikke slik. Den prosentvise økningen i salget av ebøker er enorm, men totalt antall solgte bøker er stabilt. Her skjer det en åpenbar kannibalisering. Og det er påfallende; for i USA bør det være et stort potensial for økning i salget: Her var det bare i overkant av 50 prosent av befolkningen som siste år hadde lest n eller flere bøker.

I Norge er situasjonen at 93 prosent av befolkningen siste år hadde lest n eller flere bøker. Og allerede i dag er det slik at det selges flere bøker enn det leses. Et av de mest gledelige og unike trekkene i norsk kulturliv er nettopp dette: På tross av sterkt økende konkurranse fra et vell av nye tv-kanaler, sosiale medier og digitale underholdningstilbud, utgjør lesning i dag samme andel av mediedøgnet som for ti år siden. At det er potensial for en sterk økning er vel da i overkant optimistisk?

L&A overser glatt utviklingstrekk som trekker i motsatt retning: Vi ser det tydeligst med Ipadden. Her har Apple skapt en svært god leseplate for bøker som samtidig er boka og lesingens sterkeste konkurrent. Like tilgjengelig som bøker blir på Ipadden, blir også surfing på nettet, filmer, spill, sosiale medier osv. Vil boka fremdeles beholde sin andel av mediedøgnet? I bokbransjen er vi i beste fall litt usikre på det.

Så går L&A i den fella som er så vanlig for alle som befinner seg på trygg avstand fra bokbransjens virkelighet: "Digitale bøker har marginalkostnader som er nær null".

At kostnadene ved utvikling, produksjon og salg av ebøker blir lavere dersom det allerede finnes en trykt bok, er hevet over tvil. Men hvor interessant er det dersom salget av en ebok erstatter salget av den samme boka i trykt form? Da betyr jo bare lanseringen av en ebok økte kostnader til et supplerende digitalt format. Tror vi på en kraftig utvidelse av antallet solgte bøker, er fremtiden lys. Er dette mer tvilsomt, blir den forretningsmessige virkeligheten straks mer komplisert.

Det er riktig at kostnadene til utvikling, produksjon og salg av en ebok blir lavere enn for samme bok i digitalt format. Kostnadene til teknisk produksjon og forhandleravanse blir redusert, men i sum viser grundige kalkyler at om vi erstatter en trykt bok med tilsvarende bok i digitalt format, vil kostnadsbesparelsene utgjøre cirka 25 prosent. Det er et stykke fra "nær null". Kostnadene kan reduseres ytterligere, men da snakker vi mange år frem i tid og med svært høye salgsvolum av ebøker.

Mange lar seg forlede av det lave prisnivået som Amazon og Google og andre opererer med, til å tro at "digital" er ensbetydende med at økonomiske tyngdelover er opphevet. Det vil skje vesentlige endringer i verdikjeden, men når Amazon selger nye bestselgere i ebok- format for ti dollar er det ikke på grunn av reduserte kostnader, men som ledd i en internasjonal mediegigants ønske om markedsdominans. Hver bok selges i dag med betydelige tap.

Også norsk bokbransje er beredt til å tape penger i mange år for å kunne demme opp for konkurransen fra internasjonale mediegiganter og for å vinne erfaringer som gjør at vi kan bygge effektive forretningsmodeller og ivareta våre kulturpolitiske forpliktelser. I dag ligger den største utfordringen hos politikerne: Med moms på ebøker vil norsk bokbransje ha små muligheter i konkurranse med internasjonale aktører.

Politikernes svar er også et svar på om vi ønsker at det om ti år fremdeles skal være 93 prosent av den norske befolkningen som har lest n eller flere bøker. Les mer