Ebøkene og forlagene

(Publisert i DN 12.6.2009)

Debattene om forlagenes rolle i ebokas verdikjede fortsetter, og det skulle bare mangle, siden forlagsbransjen verden rundt gjennomlever sin største omveltning siden Gutenberg. To innlegg i DN onsdag 10. juni som begge knytter an til mitt fra 4. juni fortjener hver sin kommentar.

Først til forlagssjefen i NRK Aktivum, Jørgen Klafstad, som hevder at bokkundene forsømmes i den nye bransjeløsningen som er planlagt, at vi tenker mer på bransjens egne behov enn på lesernes. Dette er dessverre, eller heldigvis må vi heller si, en kritikk som bare viser at Klafstad ikke har tatt seg bryet med å sette seg inn i hvordan bokbransjens fellesløsning er tenkt. Mens Klafstad har tenkt på kundene, har bransjen handlet til fordel for kundene: For det er ikke en felles markedsløsning bransjen nå bygger, men en distribusjonssentral som skal ta seg av de trivielle industrielle klargjøringsprosessene som vil måtte være kliss like for alle ebøker. Disse bør utføres så billig og effektivt som mulig, og på non profit-basis til beste for alle konkurrenter i bransjen. Konkurranse på dette nivået vil ikke være verken kostnadseffektivt eller verdiøkende for kundene eller samfunnet.

Den fellesløsningen som norsk bokbransje bygde opp allerede fra midten av 1980-tallet for elektronisk informasjonsflyt om papirbøker i Den norske Bokdatabasen har sikret bransjen en effektivitet som er sjelden i internasjonal sammenheng. Resultatet er at konkurransen blomstrer både på forlags- og bokhandelsiden av verdikjeden. Det har i de siste fem-ti årene foregått en nesten eksplosiv økning av antall, forlag, bokhandlere og titler. Tanken med en felles klargjøringssentral for ebøker lagt til Bokdatabasen er nettopp å bygge videre på denne meget produktive modellen. Det vil nettopp sikre den innovasjonskraften mot kundene som Klafstad etterlyser.

Så til det andre innlegget, der Morten Ryen fra kommunikasjonsbyrået Fete Typer polemisk bruker overskriften ”ebøkene trenger ikke forlag”. Heldigvis viser han i brødteksten at han skjønner nødvendigheten av tradisjonelle forlagsaktiviteter som siling, rådgivning, bearbeiding, språkvask, markedsføring og salg. Svært mange lider av den vrangforestillingen at ingen ting av dette er nyttig eller nødvendig når eboka får sitt gjennombrudd. Så kan vi selvsagt diskutere i hvilken grad det er det, og i hvilken grad folk vil gå til forlagene for å få disse tjenestene utført.

Mitt hovedpoeng her var at storforlagene for lengst har vent seg til at digitaliseringen gjør det stadig lettere å starte eget forlag. Sånn sett skiller ikke forlagstjenester seg fra mange andre oppgaver i samfunnet hvor det i stor grad fuskes litt i faget. Svært mange av oss driver med litt mekking på bil, med slitt snekkerier eller endog med litt enklere elektrikerarbeid. Men derfra til å påstå at man kan fungere på profesjonelt nivå som bilmekaniker eller elektriker er det jo et stykke. Denne enkle erkjennelse er antagelig hovedårsaken til at det så langt ikke er skjedd noen dramatisk forfatterflukt. Og det vil antagelig heller ikke skje i ebokas verden. Av den enkle grunn at de beste forfatterne, som alle andre fagfolk, ønsker å bruker tida si på det de kan aller best: Å skrive.

Jeg er helt enig med Ryen i at når vi en gang i fremtiden (fem måneder, fem år, femti år?) har fått gode, digitale leseløsninger, så vil selvsagt langt flere manus bli publisert enn i dag. Da vil det nok finnes en glidende overgang fra de som gir ut på renommerte forlag (små eller store) via relativt kompetente kjøkkenboksforlag til de som velger å bruke en kamerat til å lese korrektur, Facebook til markedsføring og mora si som litterær konsulent. Jeg ser på framveksten av slike utgivelser mer som en berikelse enn en trussel. Men hvis vi tror at vi kan greie oss bare med disse, da er vi på ville veier.