Bokproduksjon - hjemme eller ute?

For et par uker siden hadde Aftenposten et større oppslag om hvordan norske forlag gjennom en årrekke gradvis har flyttet mer og mer av bokproduksjonen sin til utlandet. Reportasjen viste at trenden er gjennomgående for de fleste forlag, med Universitetsforlaget som ett av få unntak. Produksjonssjefene i CappelenDamm, Aschehoug og Gyldendal intervjues og sier omtrent likelydende ting om årsakene til denne trenden, og journalisten oppsummerer det slik: ”For dårlig bredde i utstyret, for liten kapasitet i perioder og for høyt prisnivå blir oppgitt som grunnene til at landets største forlag tyr til trykkerier i utlandet .”

I en artikkel på nhografisk.no forenkles nå dette tabloid til at undertegnede hevder at ”norske trykkerier ikke holder mål”. Men dette har jeg faktisk aldri sagt, selv om journalistens oppsummering havnet i teksten under et bilde av meg. Og det er heller ikke sant at Universitetsforlaget, som nå prøver å framstille seg selv som helter og oss andre som skurker, er alene om å produsere i Norge. Gyldendal Undervisning, som er et av landets største forlag, har av forskjellige grunner også en betydelig del av sin produksjon her hjemme.

Det Aftenpostens reportasje viste med all ønskelig tydelighet, er det som alle i bransjen allerede vet: Det er strukturelle forhold i bransjen - en kombinasjon av kvalitet, pris, fleksibilitet, leveringstid, miljøhensyn og mer - som gjør at trenden en tid har gått mot produksjon i utlandet, det er ikke et resultat av enkeltaktørers gode eller onde valg. Det fins ikke noe enkelt fasitsvar på dette, og trenden kan opplagt snu igjen hvis norsk grafisk bransje tar de riktige valgene.

Oddvar Fless, produksjonssjef Gyldendal Litteratur.

Skriv resten av artikkelen her.