Sju teser om bokas framtid

Kronikk i Dagbladet på Verdens Bokdag 23.04.2007.
IKKE AT JEG EGENTLIG tror så mye på sjuårssykluser, men for nøyaktig sju år siden i dag, på verdens bokdag, skrev jeg en artikkel i Dagbladet som het «Når bøkene kommer på skjerm». Den første runden med ebokhype var på sitt høyeste. Stephen King hadde lagt ut sin «Riding the Bullit» bare på internett og solgt en halv million bøker for 20 kroner stykket. De første ebok-leserne var kommet, alle de store norske forlagene startet eller forberedte utgivelser av ebøker, og den nye økonomien blomstret. Den 10.12.1999 steg børsverdien av det norske datalagringsselskapet Opticom med sju milliarder kroner på én dag - halvannen ganger totalomsetningen i hele bokbransjen. Men så ble det stille. Stephen King begynte raskt å selge bøker på papir igjen, ebok-leserne tok aldri av, Opticom er glemt, og det er per i dag ikke mulig å få kjøpt en norsk roman i digital form.

MYE TYDER IMIDLERTID på at det nå kommer en ny bølge. Nye leseapparater er lansert, noen med elektronisk blekk, andre med skjermer som kan rulles eller brettes sammen. Ebokhandlerne profesjonaliseres, det internasjonale titteltilbudet øker og Google gjør fascinerende ting med sitt booksearch. For et stort forlag som Gyldendal er det selvfølgelig avgjørende å finne ut om dette nå tar av for alvor, eller om det bare er en ny runde med hype. De sju tesene om bokas framtidsom presenteres her, bygger på interne diskusjoner i forlaget. Men jeg advarer våre konkurrenter mot å forveksle dem med Gyldendals strategi, de er helt og holdent mine personlige gjetninger.

1. VI VIL LESE stadig mer på skjerm, og til slutt vil vi foretrekke det. Det er interessant å merke folks reaksjoner når jeg viser dem at mobiltelefonen min er full av romaner. Mange syns det er latterlig, forbausende mange reagerer med noe som ligner moralsk indignasjon. Det tar jeg som en bekreftelse på hvor mye ideologisk verdi som ligger i en bok: vår identitet som lesere er knyttet til papirboka som symbol. Det er ikke slik at mobilen er mitt foretrukne leseapparat, men den gir en overlegen tilgjengelighet. Jeg kan lindre smerten i en kassakø på Ikea ved å lese videre i Stieg Larsson. Det er ikke sant at det er vondt å lese på skjerm, det er 50 % gammel vane og 50 % fordi datamaskinene har vært store og stasjonære. Legg merke til hva ungdommene gjør med laptopene sine i løpet av en dag, de tar dem jo med seg i senga til og med.

2....OG DET ER IKKE en dårlig nyhet: Vi vil bare lese enda mer. For sju år siden var det ifølge Statistisk sentralbyrås mediebarometer en av fem nordmenn som leste bøker hver dag, i gjennomsnitt 11 minutter. I dag har dette økt kraftig: En av fire leser hver dag, i gjennomsnitt 14 minutter. Med den nye teknologien øker tilgjengeligheten av bøker dramatisk. I dag er det bare 5 % av alle verdens bøker som er i salg, 95 % er utsolgt fra forlaget. Internettselskaper som Amazon og Google lever av å vekke disse bøkene fra de døde. Hos ebokhandelen
http://www.mobipocket.com/ er det for tida tilbud på The Ultimate Handheld Classic Library. Mer enn 1.000 komplette klassikere for 19,99 dollar som jeg har lastet ned på mobiltelefonen min uten at vekten økte så mye som et gram. Djevelens advokat vil spørre når jeg skal få tid til å lese dem. Men har det ikke alltid vært slik: Når skal vi få tid til å lese alt sammen? Mens jeg venter går jeg og føler at jeg bærer en stor skatt i lomma.

3. DEN EBOKA SOM slår igjennom blir ikke et lesebrett med elektronisk blekk, men en mobiltelefon. Strateger diskuterer hva som blir The killer application på ebokfronten. Uttrykket er et moteord for løsninger som skaper revolusjoner i folks brukervaner, slik iPod og iTunes har gjort på musikkfronten. Blir det elektronisk blekk som gjør susen, blir det skjermen som kan rulles sammen, eller blir det rett og slett iPhone? Jeg tror uansett ikke det er et apparat alene som får det til å vippe over, men en blanding av teknologi, tilgjengelighet, brukervaner, produkttilbud og mote (hvor stor del av iPodens suksess er ren design?).

4. FØRSTEUTGAVEN AV framtidas roman blir fortsatt en papirbok. En bok er som sagt veldig mye mer enn bare innholdet. Vi bærer bøkene med oss som smykker, vi bruker dem til å innrede hjemmene våre som utstillingslokaler for egen identitet. Ebokas styrke er at den ikke tar noen plass. Men det er samtidig dens svakhet, den syns ikke. Derfor tror jeg heller aldri den kan etterligne det trylleslaget som velsigner en tekst idet den blir bundet mellom to permer. Hvem som helst kan i dag legge manuset sitt ut på internett, men kan de kalle seg forfatter av den grunn?

5. PAPIRBOKA ER SMART, eboka blir enda smartere. Papirboka er en utrolig smart oppfinnelse som har holdt seg nesten uendret siden Gutenberg trykket den første Bibelen i 1455. Men framtidas ebok blir enda smartere. Den tar som sagt ingen plass, den truer ikke skogen, den lyser i mørket, og du kan velge om du vil lese selv eller bli lest for. Snart kommer lydbøker og tekst til å smelte sammen, og Kåre Conradi kan lese videre for deg når du setter deg i bilen. Etter hvert som mobiltelefonene nå kommer med GPS, er det ingen ting i veien for å utstyre den neste utgaven av Sult med Maria Bonnevie som guide: «Du går nå i den gaten der hovedpersonen i Sult fulgte etter Ylajali. Huset hun bodde i ligger foran deg nå. Trykk på lenken for å se byen slik den var.» Dette er ikke science fiction, det jobbes med et prosjekt med slike muligheter på Institutt for Medier og kommunikasjon på Blindern i dag.

6. OPPSLAGSVERKER OG pensumbøker forsvinner. Men langsomt. De forsvinner selvfølgelig ikke, men jeg tror de blir 100 % digitale. Men om dette strides de lærde. Leksikon er lettest å spå om: Vi får neppe enda en papirutgave av Store Norske Leksikon. Skole- og lærebøkene derimot er det mange som mener overlever på papir, fordi de er nyttige i undervisningssituasjonen. Uansett vil overgangen gå langsomt, og den kan ikke skapes over natta ved politisk dekret. Min personlige grunn til å tro at de forsvinner helt til slutt, er at jeg verken ser for meg framtidas skoleelever slepende på de tunge sekkene, eller utenlandsstudentene med 30 kilo overvekt i bøker på flyet.

7. DESSVERRE, DET KOMMER ikke til å bli gratis. Venstres landsmøte gjorde et famøst vedtak nylig om at fildeling bør legaliseres. Med det er jeg redd de har bidratt til å mynte et nytt uttrykk, venstre fil, som vi kan bruke om dem som er så forvirret av den nye økonomien at de velger å kjøre på feil side av veien. Det er mye som er usikkert i vår digitale framtid, men det meste er heldigvis positivt. Nesten alt kommer til å bli bedre, større, flere, lettere tilgjengelig, i flere dimensjoner, og antakelig blir det også billigere. Men det blir helt sikkert ikke gratis. Det blir fortsatt ikke slik at det flyr stekte fugler inn av vinduet. I så fall må hele kulturlivet statlig finansieres, og det kler liksom ikke Venstre å mene det.