I en leder i dagens Morgenbladet regner Alf van der Hagen e-bokøkonomi på baksiden av servietten og gjør etter min mening flere grove feilslutninger, hvorav den alvorligste er at papirboka som sådan vil (bør?) forsvinne og bokhandelleddet derfor vil bli overflødig.I sin argumentasjon framstår han som forfatternes høye beskytter: "Det legges opp til at bokhandelleddet skal få 30 % av inntektene. Tro det den som kan!" Mens forfatterne lar seg avspise med "lusne" 30 %. Jeg tviler ikke på van der Hagens gode intensjoner her, men jeg tror forfatterne vil bli grundig snytt hvis de faller for tenkemåten.
La meg starte med å minne om at Amazon så lenge de var de facto monopolister på området, altså før konkurransen fra Apple startet, tok 70 % av inntektene på en e-bok, og overlot til forlag og forfatter å kappes om de resterende 30. Så kom Steve Jobs på banen og snudde regnestykket på hodet med sin "agencymodell": Vi trenger ikke mer enn 30 % for jobben! Dette kom fra mannen som inntil oktober i fjor sa at han ville overlate bokbransjen til "småfolket", og at de 30 % de får i sin appstore er "a great cut for very little work".
Kodeordet her er selvsagt "very little work", og det er her van der Hagen misforstår hva jeg mener med at "papirbokøkonomien" må ligge i bunnen hvis e-bøker skal kunne være så billige som svært mange i dag innbiller seg. Den blodige priskrigen som nå pågår i USA, baserer seg fullstendig på å utkonkurrere og undergrave den etablerte bokbransjen og trekke kundene bort fra papirbok og over til e-bok. Og det er ingen som helst tvil om at det som i hovedsak trekker kunder, er nye, bestselgende titler som prisdumpes til en tredjedel av papirbokprisen. Den bestselgende forfatteren på e-bok i USA i dag heter Stieg Larsson, som nettopp ble forfatter nummer to som passerte en million solgte eksemplarer.
Stieg Larsson er et veldig godt eksempel fordi han illustrerer hva som kan bli stort i en e-bokøkonomi der distributøren gjør "very little work": det er kun de som er store i utgangspunktet. Per i dag bygges forfatterskap gjennom et veletablert formidlingssystem som omfatter både bokhandel og bibliotek (mener van der Hagen at også det fysiske biblioteket kan eller bør bli overflødig i framtida?). Det er teknisk sett fullstendig mulig å radere ut disse mellomleddene i en digital verden. Økonomisk sett er det til og med fristende, og det er kombinasjonen av denne økonomiske og teknologiske fristelsen som gjør at kampen om bokøkonomien brått ikke lenger er en konstruktiv konkurranse med andre forleggere, store eller små, men med verdens største teknologiselskaper (Apple, Amazon og Google, la oss sette inn en A for Android i Google og kalle dem for A3).
Strukturelt sett er den priskrigen på e-bok som foregår mellom de tre amerikanske A-ene i øyeblikket ikke særlig forskjellig fra den priskrigen som bokavtalen i Norge alltid har vært ment å forebygge: Store distributører som bruker bøker som lokkevarer uten å bry seg om verken bredde, kvalitet eller langsiktig verdiskapning i bransjen. At teknologer og økonomer verden rundt applauderer denne A3-tankegangen overrasker ikke, men at så mange bokfolk gjør det, særlig i lille Norge, er mye mer urovekkende.
I spørsmålet om framtida for både den fysiske boka, bokhandelen og biblioteket er det farlig lett å forveksle de teknologiske og økonomiske fristelsene med litterær fornuft. Hvis vi ønsker å formidle god litteratur til mange, må vi ikke tro at vi kan legge ned bokhandlene over natta. Vi må ikke havne i digitalt delirium og forveksle homo zappiens med homo shoppiens, vi må ikke glemme at verden er tredimensjonal og at leserne høyst sannsynlig kommer til å ønske seg papirbøker også i framtida.
Større autoriteter enn meg har pekt på det samme, for eksempel verdens fremste bokhistoriker Richard Darnton, som på Norgesbesøk i vår både advarte mot Google og spådde at e-bøker og papirbøker kommer til å leve side om side. Eller den svært erfarne engelske forlegger og bokmarkedsfører Alicon Beaverstock, som også var innom oss nylig og ga et svært tankevekkende bilde av utviklingen: "Når (hvis?) vi i nær framtid har lagt ned alle de fysiske bokhandlene, da kommer Amazon til å åpne show-room for bøkene sine."
Det er en form for scenariotenkning som jeg tror vi trenger mer av midt i denne teknologiske revolusjonen, så jeg inviterer til å tenke over følgende paradoks: I ca 20 år allerede har forlagenes sluttprodukt vært en digital fil, egentlig en ferdig e-bok i pdf-format, som sendes ut av forlaget for produksjon på papir. Likevel har disse filene i løpet av 20 år verken blitt piratkopiert eller solgt i nevneverdig grad. Er det fordi alle forlag i hele verden er idioter/livredde for endring, eller kan det være fordi folk faktisk ønsker seg papirbøker?
La oss tenke oss at papirboka ikke var funnet opp, men at det vi hadde lest på siden Gutenberg var skjermer. Da tror jeg at bokautomaten Espresso Book Machine som i det siste er utplassert i London, ville bli sett på som en revolusjonerende oppfinnelse. Folk ville blitt begeistret over muligheten til å få med seg et eksemplar på papir, og det ville raskt danne seg lange køer ved automatene. Og så ville noen funnet opp rotasjonspressen, og startet oppbygningen av et bokhandlernett...
I en verden hvor folk kjøper vann på flaske, hvorfor skal de ikke fortsette å ønske seg bøker på papir?
Les mer
